 |
 |
Læreplanreferanse — KRL
På denne siden finner du hele læreplanen i KRL. De læreplanreferansene
vi har laget stoff til er uthevet med rødt fulgt av en hakeklamme
som inneholder lenker til temaene. Her kan du til enhver tid følge
med hvilke deler av læreplanen vi har laget stoff til.
Hovedmomenter: 1.-4. klasse
• 5.-7. klasse •
8.-10. klasse
Målsetninger |
1-4 |
KRISTENDOMMEN Elevene
skal få godt kjennskap til hovedinnhold og hovedpersoner i noen
sentrale fortellinger i Bibelen. [Moses,
Historier fra GT] De skal også
kjenne til noen viktige skikkelser fra kristendommens historie. Elevene
skal bli kjent med billedframstillinger knyttet til det bibelske og
det kirkehistoriske fortellingsstoffet. Elevene skal bli kjent med
høytider, skikker, ritualer og symboler knyttet til Den norske
kirke og andre kristne trossamfunn. |
1-4 |
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN
Elevene skal kjenne til hovedinnhold, hovedpersoner og noen estetiske
utrykk i andre verdensreligioner og i livssynshumanismen. Elevene
skal også bli kjent med sentrale høytider, ritualer/seremonier
og symboler. |
1-4 |
ETIKK OG FILOSOFI
Elevene skal bli kjent med noen grunnleggende etiske prinsipper som
skolen og samfunnet bygger på. De skal også øve
opp bevisstheten om sitt eget og andres verd og om forskjellen mellom
egne og andres ønsker og behov, og lære å samtale
om slike spørsmål. |
5-7 |
KRISTENDOMMEN
Elevene skal utvide sitt kjennskap til Bibelen, ha oversikt over noen
hovedtrekk ved kristendommens historie til og med reformasjonen, og
kunne gjøre rede for noen hovedtrekk ved kristen tro og etikk. |
5-7 |
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN
Elevene skal kunne gjøre rede for noen hovedtrekk ved islam,
jødedommen, hinduismen, buddhismen og livssynshumanismen. |
5-7 |
ETIKK OG FILOSOFI
Med basis i samfunnets og skolens verdigrunnlag skal elevene øve
opp sin etiske bevissthet. De skal også kunne begrunne og stå
inne for egne holdninger og valg, og samtidig vise åpenhet og
evne til dialog. |
8-10 |
HELLIGE SKRIFTER
Elevene skal arbeide med og tilegne seg kunnskap om Bibelens betydning
som kultur- og troskilde, og om Bibelens tilblivelse og om litterære
uttrykksformer i Bibelen. Elevene skal også tilegne seg kunnskap
om hellige skrifter i andre verdensreligioner og deres betydning som
kultur- og troskilder. |
8-10 |
RELIGIØST OG LIVSSYNSMESSIG MANGFOLD I
NYERE TID
Elevene skal tilegne seg kunnskap om ulike retninger innen nytidens
kristendom, andre verdensreligioner og livssyn og om nye religiøse
bevegelser. Elevene skal også kunne sammenligne religioner og
livssyn, og arbeide med eksempler på konflikter og fredelig
sameksistens mellom tros- og livssynstradisjoner i vår tid. |
8-10 |
ETIKK OG FILOSOFI
Elevene skal få innsikt i aktuelle etiske spørsmål
og kunne drøfte enkle filosofiske problemstillinger knyttet
til menneskesyn, rett og galt, kunnskap og sannhet, blant annet i
møte med tanker fra filosofihistorien. De skal også utvikle
evne til refleksjon og dialog. |
Hovedmomenter 1.-4. klasse |
KRISTENDOMMEN – FORTELLINGER FRA BIBELEN |
- fortellinger fra Det gamle testamente, deriblant
om skapelsen, syndefallet, Kain og Abel, Noahs ark, Babels tårn,
Abraham, Sara og Isak, Josef, Moses og de ti bud og lære
seg budene, David, og Daniel i løvehulen [Historier
fra GT]
- fortellinger om Jesus fra Det nye testamente, deriblant om Jesu
fødsel [Juleevangeliet],
Jesus som barn i templet, Jesus som velsigner barna, Jesus som
metter fem tusen, Jesus som helbreder syke og Jesu død
og oppstandelse
- Jesu lignelser, deriblant den barmhjertige samaritan og den
bortkomne sønnen
- bilder fra kunsthistorien med motiv fra Jesu fødsel,
lidelseshistorien og andre bibelske fortellinger
|
KRISTENDOMMEN – HISTORIE |
- fortellinger om Jomfru Maria, Hellig-Olav og pilegrimsveien
til Nidaros, Sankta Sunniva på Selja
- fortellinger om andre helgener, som f.eks. Sankt Nikolaus, Sankta
Lucia [Historien om Sankta
Lucia], Frans av Assisi, Benedikt av Nursia
- kirkehistorisk viktige steder og tradisjoner i lokalmiljøet
eller i distriktet
|
KRISTENDOMMEN – KRISTNE HØYTIDER,
RELIGIØSE SYMBOLER OG LOKALT KRISTENLIV |
- norske juletradisjoner, påsken, Kristi himmelfartsdag
og pinsen; kirkeårets inndeling og liturgiske farger
- dåpen
- ritualer som bønn og gudstjeneste
[Bønn]; kristne
sangtradisjoner
- lokale konkretiseringer; ved besøk i en kirke i lokalmiljøet
bør elevene også være til stede ved en gudstjeneste
|
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN – ISLAM |
- fortellinger om de tidligere profetene og om profeten Muhammads
liv, deriblant fortellingen om åpenbaringen av Koranen
- høytider, bønneritualet og moskeen
|
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN – JØDEDOMMEN |
- fortellingen om Moses [Historier
fra GT] og åpenbaringen av Toraen; en høytid,
som pesah eller hanukka; synagogen
|
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN – HINDUISMEN |
- en fortelling om Krishna eller Shiva; en høytid, f.eks.
divali; hindutemplet
|
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN – BUDDHISMEN |
- fortellinger om Buddhas liv, barndom, oppvåkning og undervisning;
en høytid, som vesak; tempel og kloster
|
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN – LIVSSYNSHUMANISMEN |
- tekster og fortellinger som uttrykker et humanetisk livssyn
- seremonier og sanger knyttet til livssynshumanismen
|
ETIKK OG FILOSOFI |
- øve seg i å se at mennesker har lik verdi selv
om de er ulike
- vinne erfaring med å bruke begreper om rett og galt og
om tilgivelse
- øve seg i å respektere forskjellen
mellom mitt og ditt og i å dele med andre [Mitt
og ditt]
- øve seg i å inkludere hverandre,
motvirke mobbing og vise varhet og våkenhet overfor egne
og andres behov, og utvikle evnen til å gi ros og til å
oppmuntre andre [Ta
vare på hverandre]
- samtale om barn og sorg
- bli kjent med fortellinger om filosofen Sokrates
|
Hovedmomenter 5.-7. klasse |
5 |
KRISTENDOMMEN |
Bibelen og kristendommens historie:
- patriarkhistoriene fra 1. Mosebok
- evangelienes framstilling av Jesu liv, deriblant fortellinger
om hans undergjerninger
- den eldste kristendommens historie, deriblant kristenforfølgelser
- kristen kunst i katakombene
- keiser Konstantin og kristendommen
Kristen livstolkning i dag:
- Fadervår og sentrale ord og forestillinger
i denne bønnen [Fadervår]
- ulike typer musikk og sang som gir uttrykk for kristen tro og
lovprisning
|
5 |
ISLAM |
- fortellingene om Ibrahim og Ismail med vekt på Mekka og
pilegrimsferden (hadj)
- historien om profeten Muhammads liv, deriblant om hans første
tilhengere og flukten til Medina
- islams fem søyler
- islams utbredelse i verden og i Norge
- eksempler på islamsk arkitektur, kalligrafi, ornamentikk
og musikk
- eksempler på tekster fra Koranen, deriblant sure 1 og
sure 112
|
6 |
KRISTENDOMMEN |
Bibelen:
- fortellingene om utferden fra Egypt, paktsslutningen på
Sinai og Israels første konger
- Jesu lignelser
- Bergprekenen og dens etiske idealer
Kristendommens historie:
- overgangen fra norrøn religion til
kristendom i Norge [Julefeiring]
- middelalderens kristendom, deriblant klostervesenet og pavedømmet
- helgentradisjoner i fortellinger og bilder, f.eks. Katarina
av Alexandria, Sankt Georg, Birgitta av Vadstena
- romanske og gotiske kirkebygg: arkitektur og symbolikk
Kristen livstolkning:
- de ti bud og det dobbelte kjærlighetsbud som uttrykk for
kristen etikk
|
6 |
JØDEDOMMEN |
- jødedommens sentrale høytider og ritualer: sabbaten,
årlige høytider og overgangsriter; templets og synagogens
betydning for jødedommen
- Tora, Talmud, jødisk religiøs lov
- jødenes historie i Europa og jødedommens utbredelse
i verden og i Norge
- jødisk kunst, arkitektur og musikk
|
6 |
LIVSSYNSHUMANISMEN |
- den norske fritenkerbevegelsen
- humanetisk livssyn, herunder menneskets fornuft, valg og ansvar
- Human-Etisk Forbund i Norge, humanetiske seremonier
|
7 |
KRISTENDOMMEN |
- en av profetene fra Det gamle testamente
- historien om apostelen Paulus
- reformasjonen, inkludert Martin Luther og innføringen
av lutherdommen i Norge
- møtet mellom kristendommen og indianerne i Mellom- og
Sør-Amerika på 1500-tallet
- forfølgelsen av jøder, og kjettere og hekser fram
til ca. 1600
- hovedpunktene i kristen tro slik de er sammenfattet i Den apostoliske
trosbekjennelsen og i Luthers lille katekisme
- nattverden
- ulike Kristus-framstillinger fra kunsthistorien
- noen salmer og sanger fra den lutherske tradisjon
- frikirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet
eller i distriktet [Jehovas
vitner]
|
7 |
HINDUISMEN |
- viktige begreper i hinduismen, som dharma, yoga, ahimsa, karma
og gjenfødsel, Brahman og avatara
- hinduismens ritualer og tilbedelsestradisjoner i templet, i
hjemmet og på hellige steder, med eksempler fra de store
høytidene og fra personer som illustrerer hinduistisk fromhet
- eksempler på hinduistisk kunst, arkitektur og musikk
- hinduismens utbredelse i verden og i Norge
|
7 |
BUDDHISMEN |
- viktige begreper i buddhismen: gjenfødsel, karma, oppvåkning
og buddha
- hovedtemaer i buddhistisk religionsutøvelse, som tilflukt
i de tre verdier, de fem leveregler, de ti gode handlemåter,
meditasjon, buddhismen i hjemmet og i klosteret; framtredende
personer i buddhismen
- eksempler på buddhistisk kunst, arkitektur, musikk
- buddhismens utbredelse i verden og i Norge
|
7 |
ETIKK OG FILOSOFI |
I opplæringen skal elevene utvikle moralske
holdninger og etisk innsikt ved å arbeide med emner som:
- forholdet mellom ulike kulturer; samene som urbefolkning
- etniske minoriteter i Norge; rasisme
- fattige og rike
- krig og fred [En
tale mot krig]
- natur og miljø
- endringer i familien og skilsmisse
- forholdet mellom generasjonene
- misunnelse, baksnakking, tilgivelse, mot,
ærlighet, sannhet, troskap [Moralske
holdninger...]
- mobbing og konfliktløsning
Elevene skal dessuten:
- øve seg i å føre samtale om etiske
problemstillinger som spesielt opptar dem, i og utenfor skolehverdagen
|
Hovedmomenter 8.-10. klasse |
8 |
HELLIGE SKRIFTER |
- oppbygningen av Bibelen og forholdet mellom Det gamle og Det
nye testamente
- ulike kristne oppfatninger av Bibelen som Guds ord
- Bibelen som inspirasjonskilde for film og musikk
- jødisk syn på Bibelen (Tanak) og den skriftlige
og muntlige Tora
- Koranens innhold og stilling i islam; hadith-litteraturen
|
8 |
RELIGIØST OG LIVSSYNSMESSIG MANGFOLD I
NYERE TID |
- emner fra den lutherske tradisjon i Norge, deriblant pietismen,
kristningen av samene, læstadianismen, haugianismen, Den
norske kirke, frivillige kristelige organisasjoner, norsk misjon
og diakoni
- ulike kristne kirkesamfunn, deriblant romersk-katolsk kristendom,
ortodoks kristendom, pinsebevegelsen
- Mormonkirken og Jehovas vitner [Jehovas
vitner]
- Lokale konkretiseringer; tros- og livssynssamfunn som er representert
i lokalsamfunnet
|
8 |
ETIKK OG FILOSOFI |
- hva filosofi er, f.eks. med utgangspunkt i Sokrates og Platon
- forholdet mellom konsekvensetikk og pliktetikk
Elevene skal også tilegne seg kunnskap og øve opp
sin etiske bevissthet gjennom samtale om emner som forbruk og livsstil,
matskikker og klesdrakt, og spørsmål
om identitet, forholdet mellom kjønnene, heterofili, homofili
[Identitet]. |
9 |
HELLIGE SKRIFTER |
- hvordan Mosebøkene og evangeliene ble til
- evangelienes presentasjon av Jesus
- spørsmålet om Jesus som historisk person og som
Guds sønn
- Bibelen som inspirasjonskilde for billedkunst og skulptur
|
9 |
RELIGIØST OG LIVSSYNSMESSIG MANGFOLD I
NYERE TID |
- kristendommens møte med moderne vitenskap på 1800-
og 1900-tallet: historieforskning, naturvitenskap (Darwin) og
psykologi (Freud)
- utviklingen fram mot tros- og livssynsfrihet i Norge
- skillet mellom sunni- og shia-islam
- retninger innen jødedommen
- sikhismen og Bahá'i
- religiøse konflikter i Midtøsten, deriblant striden
om Jerusalem
|
9 |
ETIKK OG FILOSOFI |
- ulike filosofiske syn på mennesket, f.eks. hos Aristoteles
eller Descartes
Elevene skal også tilegne seg kunnskaper og øve opp
sin etiske bevissthet gjennom samtale om emner
som sosialt ansvar, mobbing, selvmord, vold, rasisme, konfliktløsning,
likestilling og likeverd [Identitet,
En tale mot krig]. |
10 |
HELLIGE SKRIFTER |
- Salmenes bok og visdomslitteraturen
- apostelen Paulus og hans brev, deriblant Romerbrevet
- litterære sjangrer i Bibelen, og Bibelens betydning for
skjønnlitteratur og språk
- hellige skrifter i hinduismen, deriblant Veda og Bhagavadgita
- hellige skrifter i buddhismen, deriblant Tripitaka, med Buddhas
taler
- hinduistiske og buddhistiske skrifters betydning for kunst og
kulturliv
|
10 |
RELIGIØST OG LIVSSYNSMESSIG MANGFOLD I
NYERE TID |
- kristen misjon og humanitært arbeid, og økumenisk
arbeid i vår tid
- kristendommen i Latin-Amerika og det sørlige Afrika i
vår tid
- retninger innen hinduismen og buddhismen
- nye religiøse bevegelser og åndelig søking
i vår tid
- religiøse forhold i minst ett land i Asia, f.eks. India,
Japan, Vietnam eller Kina
- religiøst og livssynsmessig mangfold i dagens Norge
- dialog mellom religioner og livssyn
[Den gyldne regel]
- moderne religionskritikk
|
10 |
ETIKK OG FILOSOFI |
- ulike filosofiske syn på kunnskap og erkjennelse, og
problemstillinger knyttet til forholdet mellom religiøs
tro og vitenskapelig kunnskap
- noen hovedretninger i tenkningen om mennesket
i moderne filosofi, som f.eks. eksistensialistisk og naturalistisk
menneskeoppfatning [Kierkegaard]
Elevene skal også tilegne seg kunnskap og øve opp
sin etiske bevissthet gjennom samtale om ulike religiøse, etiske
og filosofiske holdninger til spørsmål som:
- menneskelivets verdi
- menneskerettighetene
- genteknologi og menneskesyn
- livets begynnelse og slutt
|
|
 |
KRL
Norsk
Engelsk
Matematikk
Samfunnsfag
Natur & miljø
Tverrfaglig
Filosofiske
samtaler
Forsiden
Forum
E-postliste
Kontakt
Hjelp
Om
In English
|