|
|
Bløtkaken
Fortelling om fristelse og det å dele med andre
Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne og Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 2. febuar 2004
Fristelsen
kan ofte være stor til å gjøre ting som vi vet
ikke er riktig. Vi har alle latt oss friste, og konsekvensene er
ofte ikke slik vi tenker oss. I denne novellen møter vi Silje
som ikke kan motstå fristelsen til å smake på
søsterens bursdagskake.
I
Der stod bløtkaken. Den flommet over av
tykk, deilig krem. Langs kanten var det friske, røde jordbær.
Silje trakk inn den søte duften. Om hun bare smakte litegrann?
Bare tok litt krem på fingeren? Hun strøk fingeren
langs kanten på kaken, stakk den full av deilig krem inn i
munnen, mens hun så nervøst bort mot døren.
Det kom ingen. Hun tok litt til, pirket med litt
av kakebunnen denne gangen. Fylte munnen med krem og kake. Tygget
så fort hun kunne og svelget. Det var stille i gangen, men
hun hørte de andre oppe på kjøkkenet. Bare en
bit til. Denne gangen tok hun med et jordbær også, stappet
det inn i munnen med krem og kake, tygget og svelget.
Hun lukket døren til gangen. Det var et
stort søkk i kaken nå. Om hun tok litt mer mot midten,
ville det se ut som om noen hadde tatt et kakestykke. Hun gjorde
det, skyflet kaken innpå. En bit til, også enda en.
Hun følte seg kvalm, og hadde vondt i magen. Bare litt til,
der hørte hun mor gå ut av kjøkkenet. Ville
hun komme ned kjellertrappen? Nei, gudskjelov, hun gikk ut.
Silje så mot kjellervinduet. Der var mors
ben. Tenk om hun bøyde seg og kikket inn. Silje stilte seg
flatt inn til veggen. Hun så bort på kaken. Nesten halvparten
var borte nå. Hva skulle hun si til de andre. På kjøkkenet
oppe hørte hun tassingen til Felix. Ja, hun kunne si det
var Felix som hadde vært i kjelleren og spist kaken. Hun lot
døren stå oppe i det hun gikk opp. Følte seg
så kvalm og dårlig. Utslitt slang hun seg ned på
senga. Aldri mer ville hun spise bløtkake.
II
Ann-Karine var så glad at hjertet kunne
briste. For litt siden hadde hun vært lei seg fordi Felix
hadde spist opp halve bursdagskaken hennes. Men nå, når
resten av den sto der vakkert pyntet og med tente lys, var hun bare
lykkelig. Hun så rundt på alle som var der. Mor, far,
Silje. Og alle vennene, Richard, Maja, Sofie, Vilde og Mikkel. Øynene
deres lyste av forventning. Det var henne de ventet på, at
hun skulle blåse ut lysene og dele ut kaken. Så skulle
alle få kose seg med deilig krem og herlig kake. Ingen kunne
lage kake som pappa.
Å, så glad hun var i pappa i dag.
Å, så glad hun var i dem alle sammen. Hun greide å
blåse ut nesten alle lysene. Etterpå delte hun kaken
nøye opp i stykker. Alle skulle få like mye. Hun så
ned på kakestykket sitt der det breiet seg ut over tallerkenen.
Det bare ventet på at hun skulle spise det. Hun sitret av
forventning.
Nå kom Markus også, hun trodde ikke
han ville komme, for han hadde ikke vært på skolen i
dag. Han var blid og smilte over hele ansiktet. Det var godt å
klemme ham og å motta lykkønskningene hans. Men det
var ikke mere kake igjen til ham. «Han skal få av meg!»
sa Ann-Karine, og delte kakestykket sitt.
Nå var ikke kakestykket hennes så
stort lenger. Men det så like godt ut for det. Hun stakk skjeen
langsomt gjennom kremen. La den på tungen og lukket munnen
sakte. Hun lukket øynene. Å, så herlig det smakte.
Ideer til filosofiske samtaler
- Hva er det som er så fristende med bløtkaker?
Er det utseendet, lukten, smaken, mykheten, det at den er så
søt og god - eller er det alt på én gang?
Er alt som smaker søtt fristende? Hadde du blitt fristet
til å drikke sølevann dersom du helte på
masse sukker først? Hvis ikke, hvorfor?
- Silje visste at hun gjorde noe galt når hun stakk fingeren
i kaken. Det var jo søsterens bursdagskake. Likevel gjorde
hun det. Er det fristende å gjøre det vi vet er
forbudt? Hvorfor gjør vi det:
• for å vise (overfor oss selv eller overfor andre?)
at vi er tøffe og modige?
• for å vise (overfor oss selv eller overfor andre?)
at ingen bestemmer over oss?
• for å oppleve noe som ikke andre opplever og som
vi derfor kan skryte av etterpå?
Hvis ingenting var forbudt, hadde ingen behøvd å
tøffe seg da?
- Silje er litt redd mens hun står der og tyvspiser, som
om hun var en liten, engstelig mus som er redd for å bli
oppdaget. Men Silje har noe som en mus kanskje ikke ville hatt:
dårlig samvittighet. Hun blir kvalm og dårlig
og det er nok ikke bare på grunn av all kremen...
Når får vi dårlig samvittighet? Er det bra
at vi får dårlig samvittighet eller hadde det vært
best om vi aldri hadde denne følelsen? Ville menneskene
vært slemme hele tiden om de ikke følte dårlig
samvittighet for det de gjorde?
- Silje la skylden på hunden Felix. Dermed slapp hun
kjeft for å ha spist opp halve kaken. Var det dårlig
gjort? Tror du Felix ble lei seg for å få skylden
for kaketyveriet? Hvis ikke, var det da greit å legge
skylden på Felix?
Hva er verst: å innrømme at du har gjort noe galt
og så få kjeft for det eller å legge skylden
på andre og sitte igjen med dårlig samvittighet?
Hva ville du ha gjort hvis du var Silje? Er det riktig at ærlighet
varer lengst?
- Ann-Karine var glad hun, selv om halve kaken var borte og
selv om hun ga bort halve stykket sitt til Markus som kom senere.
Hvem tror du var mest glad: Ann-Karine som nesten ikke fikk
noe kake eller Silje som fikk halve kaken alene? Hvilket kakebit
tror du smakte best: Ann-Karines første bit ved bordet
eller Siljes første bit i kjelleren?
Hva tror du Ann-Karine hadde tenkt om hun visste at det var
Silje, og ikke Felix, som hadde spist på kaken? Hva om
det var pappa som hadde vært i kjelleren og tyvspist,
hva ville Ann-Karine tenkt da?
|
|
|
|
|