Den vise kvinnens sten

Tekst/illustrasjoner:
Heidi Dahlsveen (www.dahlsveen.no)/Ariane Schjelderup
Filosofiske spørsmål:
Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 12. januar 2004

Følgende fortelling, som er av ukjent opprinnelse, sier oss bl.a. noe om forskjellige typer verdier og vårt forhold til dem. Fortell gjerne denne fortellingen med dine egne ord, og bruk den som utgangspunkt for samtaler om f.eks. evnen til å gi bort noe verdifullt med et lett sinn.

Tips: fortellingen kan også brukes som utgangspunkt for rollespill, for hva skjer egentlig etter at fortellingen er slutt? Tar den vise kvinnen til seg mannen som elev? Og i tilfelle hun gjør det: hvordan kan hun lære ham det hun vet?

En vis kvinne reiste i noen fjell og fant en meget verdifull sten i en elv. Den neste dagen traff hun en vandrer som var sulten og den vise kvinnen åpnet sin reisetaske for dele sin mat med ham.

Den sultne omvandreren så den verdifulle stenen og ba kvinnen om å gi den til ham. Hun gjorde dette uten tanke for noe annet.

Vandreren forlot henne fylt av glede over sin nye formue. Han visste at denne stenen ville gi ham nok rikdom for resten av hans liv. Men noen få dager senere kom han tilbake til den vise kvinnen for å gi henne stenen tilbake.

«Jeg har tenkt», sa han, «jeg vet hvor verdifull denne stenen er, men jeg gir den tilbake i håp om at du kan gi meg noe enda mer verdifullt. Gi meg det som er inne i deg, det som gjorde det mulig for deg å gi meg denne stenen.»

Ideer til filosofiske samtaler

---

1. Hva var det vandreren ville få av den vise kvinnen? Hadde det noe å si at hun ga ham stenen «uten tanke for noe annet»? Hvilke tanker kunne man ellers tenke seg at hun kunne ha; hvilke tanker kan man gjøre seg når man gir bort gaver?
2. Hvis den vise kvinnen ikke hadde visst hvor verdifull stenen var; hadde det vært like edelt av henne å gi bort stenen da? Var det ikke egentlig litt egoistisk av vandreren å be om stenen; burde han tenkt at kvinnen fortjente å beholde den selv?
3. Vandreren gir ifra seg stenen fordi han tror at den vise kvinnen kan gi ham noe som er enda mer verdifullt enn den. Kan dere finne andre eksempler på at vi kan få tilbake noe som er enda bedre ved å gi bort noe?
4. Hvorfor måtte vandreren levere tilbake stenen for å kunne få det den vise kvinnen hadde inni seg; kunne han ikke heller beholde stenen og prøve å lære seg disse tingene på egen hånd? Er vandreren like vis som kvinnen siden han kommer tilbake med stenen?
5. Vandreren ville at den vise kvinnen skulle gi ham det som fantes inni henne istedenfor stenen. Men hvordan kan man gi bort noe som finnes inne i en - må man ikke da først ta det ut før den man gir det til kan ta det inn i seg? Hvordan kan man vite hva som finnes inne i et annet menneske?
6. Tror dere vi kan lære noe av vandreren? Hva da?