Juletradisjoner og skikker
Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne og Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 2. februar 2004
Julen
er nok den mest tradisjonsbundne høytid i Norge. Den sto
sterkt lenge før kristendommen kom til landet, og moderne
julefeiring er en blanding av gammel norrøn tradisjon, kristne
tradisjoner og moderne forbrukerorienterte og reklamestyrte vaner.
Vi gir her en liten oversikt over utviklingen av tradisjoner knyttet
til julefeiringen (kilde: Halvor Landsverk, «Gilde og gjestebud»,
Det norske samlaget, Oslo 1976).
Julen før kristendommen
Tradisjonen med å feire jul i Norge er så gammel at
man ikke vet når den egentlig begynte. Man er heller ikke
sikker på ordets opprinnelse, men det kan være avledet
av «´ylir», det norrøne navnet på
måneden frem til midten av desember.
Da kristendommen kom til landet, var datoen 25. desember av kirken
offisielt erklært som Kristi fødselsdag, og feiringen
av denne datoen smeltet derfor sammen med den tradisjonelle julefeiringen.
Julefeiringen varte tradisjonelt fra 13. desember til 13. januar.
Denne delen av året var den perioden som egnet seg best for
gilde og fest. Innhøstingen var over og grisen var slaktet,
så det var rikelig med mat på gårdene. Folk var
slitne og magre etter slåttonna
og kunne saktens trenge å fetes opp. Det egentlige arbeidsåret
var slutt og dagene var korte, så det var ingen grunn til
å begynne på vinterarbeidet ennå.
Julen ble derfor en ypperlig spise- og festtid, en hviletid og
ferie. Det var tiden for store gilder og sammenkomster, og for det
tradisjonelle midtvintersblot.
I julefeiringen inngikk også feiringen av det nye året.
Mørketid og mørkemakter
Samtidig
som julen var en feste- og ferietid, var det også en truende
og farlig periode. Det var mørketid
og mørkemaktene
stod rundt folk på alle kanter. Folk trodde de måtte
beskytte seg mot disse maktene.
For det første fryktet de oskereia.
Dette var en flokk døde mennesker som red rundt på
frådende svarte hester. Når oskereia kom, veltet den
hus og fjøs. Slo den seg ned på en gård en stund,
kunne det føre til brann eller drap på gården.
Derfor måtte folk beskytte seg før oskereia kom. De
brente brød og malte kors over dørene. De la stål
i kornkammeret og malte kors på øltønnene, for
oskereia kom alltid til kjelleren.
Da kristendommen kom til landet, forklarte kirken oskereia med
at dette var døde mennesker som var i en slags mellomtilstand
før den endelige dommen.
En annen mørkemakt en måtte vokte seg for var den
mørke Lussi. På den lengste natten i året (13.
desember) fór Lussi og straffet alle som ikke var ferdige
med juleforberedelsene.
Julegaver
Skikken med å gi hverandre gaver var opprinnelig en nyttårsskikk,
det var f.eks. vanlig at stormennene ga arbeidsfolkene gaver ved
nyttår. Det var da gjerne snakk om litt ekstra lønn
så de hadde litt mer å rutte med i det nye året.
Det var også tradisjon å gi gaver til de fattigste.
Til dem ga man gjerne julemat slik at også de skulle ha mulighet
til å spise godt i julen. I senere tid var det også
vanlig at husbonden
ga sine husmenn
julemat fra sine overskuddslagre.
I løpet av den industrielle revolusjon på 1800-tallet
ble det vanlig å gi tjenestefolk en gave eller ekstra påskjønnelse
til jul. Dette var gjerne en nyttig ting, som klesplagg, sko eller
bruksgjenstander. Også i våre dager er det mange bedrifter
og selskaper som gir en ekstra påskjønnelse til sine
ansatte ved juletider.
Det var først etter reformasjonen
at det ble vanlig å gi barna gaver til jul. Før i tiden
var dette stort sett praktiske og nyttige gaver slik som nye klær
og sko. I det gamle bondesamfunnet ble vinterklærne gitt barna
som gave til jul. Det er først i moderne tid vi har begynt
å kjøpe gaver til venner og bekjente, og å kjøpe
leker og andre «unyttige» ting til barn. Dette er først
og fremst et resultat av reklame og forbrukerkultur.
Juletreet
Tradisjonen
med å ha juletre innendørs under julefeiringen er svært
ny her i Norge. Tradisjonen ble innført fra Europa på
slutten av 1800-tallet. Det var først i de «kondisjonerte»
(dvs. velstående) hjem i byene man begynte med denne tradisjonen.
Siden fulgte embetsmennene
på landet etter. Det ble etterhvert også vanlig å
ha et juletre i skolestuene under julefesten. Det tok da ikke lang
tid før barna forlangte å ha et slikt hjemme i stuen
også.
Juletreet ble pyntet med tørket frukt, kaker og levende
lys. Senere ble det vanlig å lage julepynt av glanset papir,
og å ha en stjerne i toppen. På denne tiden, dvs. for
omlag 100 år siden, ble det også vanlig å sende
slektninger og venner julekort som man leste opp på julaften.
Julenissen
Ordet «nisse» er dannet på bakgrunn av dyrkingen
av barnehelgenen St. Nicholas. På nordiske språk ble
navnet til Nils, som etterhvert forandret seg til Nisse. Navnet
ble så knyttet til «rudkallen» (gårdsnissen),
som etter eldgammel folketro passet på gården. Som takk
for dette skulle han ha grøt hver julaften, og en skål
med grøt ble da satt ut i fjøset.
I
senere år er nissen blitt knyttet opp til Santa Claus,
julenissen fra amerikansk og britisk tradisjon som klatrer nedigjennom
skorsteinen med gavesekk på julaften. Det er først
og fremst moderne reklame som har bragt denne figuren inn i vår
juletradisjon.
Julebukk
Det var først ungdommen som begynte å gå julebukk.
De lagde masker formet som geitehoder som de trædde på
en lang stang. Munnen kunne åpnes og lukkes og var farget
rød. Stangen red en på, og den var dekket av en skinnfell.
Ungdommen selv hadde ofte kledd seg ut med masker og gamle klær.
Slik kom gjestene ridende til nabogårdene og forventet å
bli traktert.
Senere tok barna over denne tradisjonen og lagde masker av sort
papir. Etterhvert har det blitt vanlig at barna kun kler seg ut.
De går til nabohusene og ber om å bli forsynt med brus
og kaker.
Ideer til filosofiske samtaler
- Hvorfor feirer vi at året er slutt? Hvem er det som
bestemmer at et år er slutt? Hvorfor slutter året
med desember og begynner med januar? Kunne ikke året like
gjerne sluttet med juni og begynt med juli?
- Hva vil det si å feire noe? Må man alltid spise
når man feirer? Synge? Være glad? Går det
an å feire noe helt alene eller må man være
sammen med andre mennesker? Kan vi feire hva som helst eller
er det bare visse ting som det går an å feire (f.eks.
jul og bursdager)?
- Før var folk redde for «mørkemaktene».
Er det noen som er redde for slike makter idag? Er det lettere
å bli redd ute på landet, hvor det blir mørkt
om kveldene, enn i byene hvor det alltid er belysning? Hva er
forskjellen på å være mørkeredd og
å være redd for mørkemakter?
- Er du alltid snill når du gir en julegave? Er du alltid
glad når du mottar en julegave? Hva er den beste julegaven
du kan tenke deg? Hva er den verste julegaven du kan tenke deg?
Er det noen du ikke kunne tenke deg å få julegave
fra? Hvorfor? Er det noen du absolutt vil ha julegave fra? Hvorfor?
- Hva er egentlig vitsen med å ha grantre i stuen? Er
det fordi det skaper en stemning som betyr mye for oss eller
er det fordi alle andre har det? Hadde du villet ha juletre
hjemme hos deg selv hvis du var den eneste i verden som hadde
det?
Er det synd på alle trærne om hugges bare fordi
vi skal ha juletre i stuen? Eller tror du trærne er glade
for å få lov til å være med på
å gjøre det hyggelig hjemme hos oss til jul? Hva
ville du tenkt hvis du selv var et tre i skogen og det begynte
å nærme seg jul?
- Tror du julenissen finnes? Eller er han bare en fantasifigur
som vi ser på TV og leser om i eventyrene? Kan vi si at
julenissen finnes selv om han ikke finnes noe annet sted enn
i menneskenes fantasi? Hva skal til for å si at noe er
virkelig? Hvordan kan vi vite at noe er uvirkelig? Er alt som
er inni hodene våre uvirkelig mens alt som er utenfor
hodene våre er virkelig? Hvorfor/hvorfor ikke?
|
|
|