Del IV

Erfaringer og tips til samtaleledere

Tekst:
Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt
Illustrasjoner:
Clipart.com
Sist oppdatert: 15. november 2003

I denne delen kommer vi med en rekke forslag til innspill og praksiser som kan brukes i løpet av en filosofisk samtale. Disse ideene er først og fremst ment som «krydder» i samtaler som allerede er igang, men kan, som du vil se, også brukes til å sette igang nye samtaler.

Komme videre med tanker og innspill

Det er ikke alltid så lett å finne gode motspørsmål og kreative vinklinger under en samtale. Målet er å spille ballen tilbake til barna på en naturlig måte slik at de blir fristet til selv å utvikle tråden videre, men det er ikke gjort i en fei å bli god til dette. Som så ofte ellers er det bare øvelse som gjør mester.

Det kan imidlertid være til god hjelp for den voksne å samtale filosofisk med andre voksne for slik å komme raskere inn i den nye praksisen. Å sette seg inn i filosofisk litteratur kan også være nyttig fordi dette utvider perspektivene og gir oss flere knagger å henge samtaleinnspillene på. (Du finner noen litteraturforslag i siste del av kurset).

Legg merke til når elevene ler

Et godt utgangspunkt for samtale kan være spørsmål knyttet til elevenes reaksjon på tekster eller historier. Hvis det er en morsom historie, kan det være lurt å legge merke til akkurat hvor i historien barna ler for å komme tilbake til disse stedene i historien senere – ikke for å snakke det humoristiske ihjel (Gud forby!), men for å oppdage nye aspekter eller nyanser ved historien.

Be om stillhet

Ofte kan det være en god idé å være helt stille i ett minutt eller to slik at alle kan få en sjanse til å samle tankene. Stillhet kan brukes både når det kommer (altfor) mange innspill på en gang og når det faktisk er stille fordi gruppen er gått midlertidig tom for ideer. Noen ganger trenger vi rett og slett tid til å tenke videre i et spørsmål.

«Tale-lapper»

I de fleste grupper av barn og unge (og ikke minst i voksne grupper!) vil det være slik at det er enkelte som lett tar ordet og raskt dominerer hele samtalen. Når vi har filosofiske samtaler, er det imidlertid ønskelig at flest mulig deltar og opplever seg som en del av det som skjer. Dessuten begynner fort de andre barna å kjede seg om det er noen som snakker hele tiden. Derfor kan vi ikke alltid være «rettferdige» og hele tiden la de som rekker opp hånden snakke.

Det kan også noen ganger være behov for å stagge «pratmakerne» ved hjelp av noen enkle knep. Én måte er å gi hver elev f.eks. fem «tale-lapper». Hver gang de vil si noe, må de gi fra seg en lapp. De mest taletrengte blir derved tvunget til å vurdere sine innlegg nøyere før de ber om ordet og ikke bare rekke opp hånden i tide og utide. De mer tilbakeholdne får derved større rom for, og blir indirekte oppfordret til, å ta ordet.

Dette er først og fremst et middel for å organisere en pågående samtale, men kan også føre til at en samtale kommer lettere igang.

Bytte om ord/meninger

En viktig ingrediens i de filosofiske samtaler er leken: lek med ord, tanker og meninger. Og hvorfor ikke gjøre leken til en dyd! Her er noen forslag:

• dere kan bestemme dere for å gi nytt meningsinnhold til et ord og så forsøke å snakke sammen, f.eks: «kan» skal nå bety det samme som «bør», eller «ikke» skal nå bety det samme som «kanskje».
• dere kan sette sammen ord som ikke har noe med hverandre å gjøre, f.eks. garasjesvane eller hostehest. Prøv å finne de særeste kombinasjonene, deretter: prøv å gi de sære ordene en egen mening!
• dere kan bevisst misforstå bruken av et vanskelig ord i en samtale for å rette oppmerksomheten mot det
• ellers: gåter, ordspill osv., f.eks. «minken øker og økene minker» eller «det er tre i båten» (forklar!)

Her er det mange muligheter! Men la ikke hele samtalen gå med til slike leker. Aner vi at vi har en interessant samtale på trappene, kan det å vedbli for lenge i slike leker bare virke hemmende.

Poeng til de beste innspillene i samtalen

En annen måte å gjøre samtalen mer lekende og morsom på kan være å vekke noe av konkurranselysten hos elevene, men på en positiv måte: de kan konkurrere om de beste innspillene i samtalen eller de beste argumentene for eller imot et synspunkt. Dette kan gjøres ved at enten læreren eller en egen jury gir poeng til innspillene/argumentene.

«Tilbakespoling av samtalen»

Noen ganger kan det oppstå uenighet om hva som faktisk ble sagt underveis i samtalen eller det kan være på sin plass å ta et kritisk tilbakeblikk, analysere forløpet. En «tilbakespoling» av samtalen, dvs. at man gjentar den siste utviklingen som om man spolte tilbake en kassett og spilte den av på nytt, kan da være svært lærerikt. Da er det også mulig for lærer eller elever å kommentere det som faktisk ble sagt og sette det i et kritisk lys. En slik tilbakespoling kan også gi et bedre utgangspunkt om dere skal gi poeng til innspillene.

(NB! En forutsetning for å bruke de to siste forslagene (poenggivning eller tilbakespoling) er at det i utgangspunktet hersker en atmosfære av trygghet og respekt i gruppen.)

Vurdering av argumenter

En annen øvelse, som kan brukes uansett hva man samtaler om, går ut på at elevene skal liste opp alle argumenter for og imot en påstand som de kan komme på og notere dem på tavlen. Hvert argument får plusspoeng dersom de mener det er viktig, minuspoeng dersom de mener det er irrelevant eller feilaktig.

Hvilken påstand får flest poeng og hvilken får minst poeng? Kanskje er det noe som gjør at en påstand ikke kan opprettholdes, må den f.eks. utelukkes fordi den er moralsk uakseptabel?

Oppsummering

En filosofisk samtale kan være nokså krevende, og det blir lett slik at noen faller av lasset. Det kan skyldes manglende konsentrasjon, men også at man tolker innleggene i samtalen forskjellig. De som mister tråden kan føle at samtalen blir meningsløs og at man aldri kommer videre med det som egentlig var samtalens tema. For å hente disse elevene inn igjen kan det være lurt å ta en pause i diskusjonen. I pausen foretar læreren (eller en av elevene som ønsker det) en oppsummering av samtalen så langt. En slik oppsummering kan også avslutte samtalen – og/eller begynne neste samtale om dere ønsker å gå videre på det samme temaet ved en annen anledning.

Det er viktig å spørre om alle er enig i oppsummeringen. Hvis det her viser seg å være uenighet, sier det seg selv at denne må klares opp i før man kan gjenoppta den opprinnelige diskusjonen. Ofte kan en oppsummeringsdiskusjon utvikle seg til en helt ny diskusjon. Og er samtalen dyktig ledet, kan den nye diskusjonen belyse det opprinnelige temaet, men fra en helt ny og frisk innfallsvinkel! Kun med den forskjell at denne gangen er færre, forhåpentligvis ingen, som faller av lasset.

Kjedelige spørsmål

Hvis elevene er vanskelig å få i tale, kan det være en idé å stille dem noen helt generelle tankevekkere som: hvilket spørsmål er det dummeste av alle tenkelige spørsmål? Eller: hva er det kjedeligste som finnes? Slike spørsmål er artige fordi de spør om noe vi alle straks mener å ha en anelse om – helt til vi blir bedt om å forklare og begrunne vår anelse! Alle forberedte spørsmål må i et slikt tilfelle settes til side til fordel for det som samtalen måtte bringe der og da. Men fortvil ikke. Nesten alltid fører diskusjonen etterhvert over på områder som er relevante i forhold til de temaer man «egentlig» hadde tenkt å samtale om. Det vanskelige i starten er å få samtalene igang. Klarer man først starten, er fortsettelsen langt enklere.

Be barna spørre hverandre om begrunnelser

I filosofisk samtale er det et mål å få barna til å samtale seg imellom, ikke bare henvende seg til oss voksne. Vi prøver å få det til ved å be noen av barna gjenta hva de andre har sagt, forklare hva de mener, si om de er enige eller ikke osv. Vi har også god erfaring med å oppfordre dem til å spørre hverandre om begrunnelser for hvorfor de tenker slik de gjør.

Klar til å gå videre?

Dette var siste tekstdel av kurset. Neste og avsluttende del er en lenke- og litteratursamling for deg som ønsker å lære mer om filosofering med barn og ungdom.