Ideer til filosofiske samtaler

---

1. Om Gud
   Tror du at Gud finnes? Hvis ja, hvordan tror du Gud er? Er det mulig å kjenne Guds vilje? Hvordan kan vi være sikre på at det er Guds vilje vi har med å gjøre og ikke vår egen vilje? Det fleste vil si det er galt å gjøre som de andre vil og ikke som vi selv vil. Kan det da være galt å gjøre som Gud vil og ikke som vi selv vil? Eller er ikke Gud «utenfor oss selv» slik andre mennesker er «utenfor oss selv»?
   
   Hvorfor omtales forresten Gud alltid med ordene «Ham» og «Far»? Betyr dette at Gud er en mann eller er dette bare tilfeldige navn vi mennesker har gitt Gud? Kunne vi like gjerne omtalt Gud som «Henne» og «Mor»?
2. Én sann religion
   Jehovas vitner tror at det bare finnes én sann religion og at dette er kristendommen. Hvilke krav vil du stille til en «sann» religion? Må den være sann for alle mennesker (som kjenner til den), eller holder det at den er sann bare for en mindre gruppe mennesker (i tilfelle hvor mange)? Kan det finnes flere sanne religioner på samme tid eller kan det bare finnes én?
   
   Det finnes svært mange historiebøker som tar for seg store temaer som f.eks. den andre verdenskrig. Men kan vi noensinne peke på én av disse bøkene og si at den er sann mens alle de andre bøkene er usanne? Eller er det kanskje heller slik at alle bøkene har grepet hver sin flik av sannheten? Kan vi isåfall overføre dette til religionen og si at alle verdens religioner har grepet hver sin lille flik av sannheten?
3. Fortolkning og forståelse
   Bibelen er skrevet på gresk og hebraisk av mennesker som levde langt herfra for flere tusen år siden. Når vi leser Bibelen i dag, tror du det er mulig for oss å forstå akkurat hva de mente med det de skrev? Tror du vi forstår det samme når vi leser Bibelen idag som det en jøde forsto for 2000 år siden? Er det mulig å oversette fra et språk til et annet uten at noe av meningen blir forandret? Er det mulig å oversette noe fra en kultur, eller fra en tid, til en annen uten at noe av meningen går tapt eller blir forandret?
   
   Finnes det én «riktig» fortolkning av bibelen? Kan isåfall hvem som helst komme frem til denne? Er det lettere for en gruppe å komme frem til en «riktig» forståelse, eller kan det være lettere for spesielt utvalgte, f.eks. paven? Må man være spesielt intelligent for å kunne forstå en tekst «riktig» eller har det ikke noe med det å gjøre?
   
   (For å arbeide videre med disse spørsmålene, se klasseromsøvelsen Fortolkning av ord og uttrykk)
4. Guds navn
   Jehovas vitner mener det er galt å erstatte Guds navn i det gamle testamentet – «Jahve» eller «Jehova» – med navnet/tittelen «Gud». Vitnene mener at vi bør bruke det navnet som nevnes i Bibelen (navnet «Jehova» nevnes ca. 7000 ganger i det gamle testamentet). Men i jødisk-kristen tradisjon er det opp gjennom årene likevel blitt vanlig å bruke navnet «Gud» som et egennavn istedenfor «Jehova». Hvorfor har vi sluttet å bruke navnet Jehova tror du? Og hvorfor er det viktig for Vitnene å bruke akkurat det navnet som står nevnt i det gamle testamentet?
   
   Tenk deg en gutt som bor i et arabisk land. Han heter Ali. Nå skal Ali flytte til Norge. Men siden Ali ikke er noe vanlig navn her i landet, er det noen som begynner å kalle ham for «Are». Hvordan ville Ali reagert på det tror du?
   
   Tenk deg nå at Ali har levd mange år i Norge. Han er blitt voksen og har fått en sønn. Han vil gjerne at sønnen skal arve navnet hans, men tenker også at det kanskje kan være fint at sønnen får et navn som er mer vanlig i Norge. Sønnen får da navnet «Are», det samme som faren hadde blitt kalt da han var ung. Tror du Ali opplever at Are står ham fjernere enn om Are hadde fått navnet Ali istedenfor?
   
   Hvor viktig er et navn? Er ikke navn bare tilfeldige ord og bokstaver alle sammen? Eller er de ikke det?
5. Når Guds rike kommer...
   Jehovas vitner tror at når Guds rike kommer, skal Jesus sammen med 144 000 medregenter styre verden fra himmelen. Betyr dette at det gjennom hele menneskets historie kun finnes 144 000 rettferdige mennesker, hverken mer eller mindre? Betyr det at ingen mennesker kan gå fra å være rettferdige til å være urettferdige og omvendt, dvs. at alle er født enten rettferdige eller urettferdige?
   
   I teksten står det «En liten gruppe på i alt 144 000...». Synes du 144 000 er en liten gruppe mennesker? Hvor stort må utgangspunktet være for at 144 000 kan sies å være en liten gruppe? Er 144 000 lite i forhold til jordens befolkning idag på ca. 6 milliarder? I forhold til alle mennesker som har levd og som skal leve på jorden? Går det an å tenke seg at så mange mennesker regjerer i fellesskap? Tror du hver enkelt stemme kan bli hørt og tatt hensyn til i en så stor gruppe mennesker?
   
   Jehovas vitner tror at verden siden begynnelsen på 1900-tallet har befunnet seg i en «endetid». Bibelen sier nemlig at i «de siste dager» skal menneskene være «egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske». Tror du menneskene oppfører seg verre i vår tid enn i tidligere tider? Tror du mennesker som oppfører seg dårlig kan begynne å oppføre seg bedre igjen? Tror du det finnes noe slikt som en endetid eller tror du verdenshistorien går sin gang i uendelighet?
6. Oppstandelse
   Jehovas vitner tror på en oppstandelse, som innebærer at man blir skapt på nytt. Tenk deg at du er død og at kroppen din er råtnet bort. Tenk deg så at Gud skaper deg på nytt, altså f.eks. at Gud skaper et menneske som er helt likt deg slik du var på et gitt tidspunkt i ditt liv. Er dette mennesket deg? Om han skaper deg som 20-åring, mens du døde da du var 90, vil du da være den samme 20-åringen som du var da du levde? Eller vil du være en annen siden du nå har 90 års livserfaring? Kan noe som en gang har vært bli gjenskapt akkurat slik det var, uten at noe forsvinner eller blir lagt til?
7. Meningen med livet
   Ifølge Jehoves vitner er «det å leve i harmoni med Gud nå og ha håp om evig liv i en verden der alt er i samsvar med Guds vilje» det som gir livet mening. Opplevelse av mening er altså på den ene side knyttet til håpet om evig liv i Guds rike (som snart skal komme), på den annen side til det å leve i harmoni med Gud her og nå.
   
   Men kan det ikke bli vanskelig å finne harmoni her og nå dersom håpet og drømmen om det som snart skal komme er svært sterk? Om ikke annet er det vel fare for å bli utålmodig? Eller er det kanskje helt omvendt: er det mye lettere å finne ro, trygghet og harmoni her og nå nettopp på grunn av vissheten om herligheten som venter oss?
   
   Men «håp» og «visshet» er jo vanligvis ikke det samme. Går det an å håpe og tro så sterkt at håpet og troen nærmer seg visshet og sikkerhet? Men hvis man er blitt helt sikker i sin sak, har man da noe behov for håpet eller troen? Hva er etter din mening viktigst for å ha et godt og meningsfullt liv: sikkerhet og visshet eller tro og håp? Er det gjennom vissheten eller gjennom håpet at vi oppnår harmoni og trygghet?