Du er her: KRL Norsk Engelsk Matematikk Samfunnsfag Natur & miljø TverrfagligFilosofi i skolen Forsiden Forum E-postliste Kontakt Hjelp Om
1.-4. klasse Det Gamle Testamente Esau og Jakob
 Det Gamle Testamente
 

Esau og Jakob


To tvillingbrødre, én velsignelse

Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Cappelens barnebibel, Oslo 1936
Filosofiske spørsmål:
Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 23. februar 2004

Isak og Rebekka ville så fryktelig gjerne ha et barn, men de fikk ingen. Da ba Isak til Gud om å få et barn. Og det må visst ha hjulpet, for de fikk ikke bare ett barn, men to. Ut av magen på Rebekka kom tvillingene Esau og Jakob. Først kom Esau, han var kraftig og raggete som en geit. Så kom Jakob, han holdt godt fast i hælen på Esau, så det var tydelig han ikke ville gi Esau for godt forsprang. Siden det var Esau som ble født først, var det han som hadde førstefødselsretten. Det var altså han som skulle arve foreldrene når de en gang døde. Men dette ville ikke Jakob være med på! Nå skal du få høre hva han gjorde.


Jakob bytter til seg førstefødselsretten

Esau vokste opp og ble en god jeger. Han likte å dra langt avgårde fra hjemmet på jakt, og ofte gikk det langt mellom hver gang han spiste eller hvilte. Når han til slutt kom hjem var han gjerne fra seg av tretthet og sult.

Jakob, derimot, holdt seg hjemme. Han dyrket jorden og passet sauene, han reparerte teltet og slo ned gjerdestolper. Han la ned mye arbeid hjemme. Likevel var det Esau som skulle arve alt det Jakob passet på og var glad i, enda Esau ikke brydde seg det minste om det. Det syntes Jakob var urettferdig.

En dag sto Jakob og laget kveldsmat. Han laget en tykk og god linsesuppe. Det dampet fra gryten og luktet kjempegodt. Da kom Esau inn i og slang seg ned på en skinnfell. Han ville ha litt mat av Jakob, for han var så skrekkelig sulten. Nå har jeg sjansen, tenkte Jakob. Så sa han til Esau at han skulle få mat av ham bare han fikk førstefødselsretten til Esau.

«Du ser jeg holder på å dø av sult,» sa Esau. «Hva skal jeg vel med førstefødselsretten!» Dermed byttet han førstefødselsretten sin til Jakob for en tallerken linsesuppe. Du må ikke tro han var skrekkelig lei seg for det. Nei da, han var fornøyd med maten han fikk, og brydde seg ikke mer om saken.

Isak vil velsigne Esau

Nå gikk det mange år, og Isak var blitt veldig gammel. Han lå på fellen sin inne i teltet, kunne nesten ikke se, og var så skral som det bare gikk an. Nå ville han velsigne eldstegutten, som hadde førstefødselsretten, før han døde. «Min sønn,» sa han til Esau, «jeg er blitt gammel av dage, jeg vet ikke hva dag jeg kan dø. Ta nå jaktredskapen din, pilene og buen, og skyt noe vilt til meg. Lag så en velsmakende rett, av det slaget jeg liker. Kom hit med den og la meg spise, så jeg kan gi deg min velsignelse før jeg dør.»

Rebekka hørte hva Isak hadde sagt til Esau, og med en gang Esau hadde gått, ropte hun på Jakob. Hun fortalte ham hva hun hadde hørt, og sa hun hadde en plan for hvordan å lure Isak til å velsigne Jakob istedet. Ja, for hun visste jo at Esau en gang hadde solgt førstefødselsretten sin til Jakob. Nå skal du få høre hvordan Jakob og Rebekka lurte Isak.

Jakob får Isaks velsignelse

Isak gir velsignelsen til Jakob i den tro at det er Esau han velsigner. I bakgrunnen sees Rebekka som er fullt klar over hva som skjer.

Jakob gikk og slaktet et kje. Av det lagde Rebekka en deilig rett til Isak. Så tok Jakob på seg Esaus finklær, og Rebekka surret et geiteskinn rundt håndleddene og nakken hans. Slik gikk Jakob inn til Isak med den deilige retten.

Jakob gikk inn til Isak, og sa han var Esau som var kommet med en deilig rett slik han hadde lovet. Isak synes det var underlig, stemmen til Esau var blitt så lik stemmen til Jakob. «Kom hit, gutten min, så jeg kan få kjenne på deg, om du er min sønn Esau eller ikke,» sa han til Jakob. Jakob kom bort til ham med bankende hjerte. Sakte tok Isak ham om hendene, og kjente geiteragget Rebekka hadde surret rundt dem. Slik ragg var det bare Esau som hadde, det var sikkert. Han ba Jakob sette frem maten han hadde med. Da Jakob bøyde seg for å sette frem maten, kjente Isak lukten av Esaus klær som Jakob hadde på seg. Da var Isak sikker på at det var Esau som var der. Han spiste maten, og velsignet Jakob.

Jakob må flykte fra broren sin

Jakob hadde bare så vidt kommet ut fra farens telt da Esau kom hjem fra jakten. Han laget en deilig rett av viltet han hadde skutt, og gikk inn til Isak. «Hvem er du?» spurte Isak. «Jeg er Esau, din førstefødte sønn.» «Hvem var det da som kom inn med noe vilt han hadde skutt? Jeg spiste av det før du kom, og velsignet ham. Nå må han være velsignet.» Da Esau hørte det, satte han i et hjerteskjærende skrik. Han ville ha farens velsignelse. Men Isak kunne jo ikke ta tilbake den velsignelsen han alt hadde gitt Jakob, og gi den til Esau istedet. Gjett om Esau var sint!

Rebekka så hvor sint Esau var på Jakob, og tenkte det var best å få Jakob vekk derfra. Derfor fikk hun Isak til å sende Jakob til onkelen sin Laban i Mesopotamia, for å finne seg en kone der. Slik gikk det til at Jakob reiste fra familien sin for å slå seg ned i Mesopotamia.


Ideer til filosofiske samtaler


  1. Hvor kommer barn fra?
    I denne fortellingen hører vi at Rebekka ble gravid fordi Isak ba til Gud om å få barn. Det var altså Gud som sørget for at Rebekka ble med barn. Tror dere at alle barn egentlig kommer fra Gud? Isåfall, hvordan gjør Gud dette? Hvis ikke, hvor kommer så barna fra?
  2. Søskenrettferdighet
    Siden Esau ble født først var det han som fikk førstefødselsretten: det var han som skulle overta familiens eiendommer når foreldrene en gang døde. Var dette rettferdig? Eller burde Jakob ha like stor rett til familiens eiendom som Esau? Burde det kanskje spille en rolle for fordelingen at det var Jakob som tok seg av eiendommen mens Esau for det meste var avgårde på jakt? Kan det noen ganger være rettferdig at søsken har rett til forskjellige ting? Eller bør søsken alltid få likt?

    Tenk deg at du har en tvillingsøster eller -bror (dere er altså nøyaktig like gamle). Når er det viktig at dere behandles helt likt, og når kan det være greit at dere får litt forskjellig behandling?

    – når middagsmaten skal bestemmes?
    – når dere har bursdag?
    – når dere må stå opp og når dere må legge dere?
    – når dere skal velge klær?
    – når foreldrene spør om hjelp til noe?
    – når dere krangler og er sinte på hverandre?
    – når den ene er syk og den andre er frisk?
  3. Et godt bytte
    Esau gir fra seg førstefødselsretten for en tallerken linsesuppe. Var det et godt eller dårlig bytte? Hva ville du gjort? Hvor sulten måtte du være (hvor mye lidelse kunne du tåle) før du ga bort noe som betydde svært mye for deg? Diskuter om det følgende er gode eller dårlige bytter:

    – den fineste jakken din mot ikke å bli mobbet?
    – et gammelt sykt kjæledyr mot et nytt friskt kjæledyr?
    – alle kosedyrene dine mot en ny mobiltelefon?
    – briller mot 100 bøker?
    – et par ski mot en kasse med brus?
    – «bytte bort fela, får kua igjen» (Per Spelmann)?
  4. Utnyttelse og anger
    Esau gir altså frivillig fra seg førstefødselsretten for en tallerken linsesuppe. Men så, mange år senere, blir han rasende når Jakob gjør krav på sin rett. Hvem er det som har handlet galt her: Jakob som utnyttet situasjonen da Esau var skrubbsulten – eller Esau som senere ikke vil akseptere at faren velsigner broren og ikke ham selv? Må vi alltid stå ved det vi en gang har lovet eller er det noen ganger vi kan fritas fra løftet vårt?
  5. Her og nå – fremtiden
    Esau byttet gladelig bort førstefødselsretten sin mot en tallerken linsesuppe. Han syntes det var viktigere å stille sulten her og nå enn å få en arv en eller annen gang i en fjern fremtid. Hva er viktigst: hvordan vi har det her og nå eller hvordan vi skal ha det i fremtiden? Må vi isåfall ofre noe her og nå for å få det vi ønsker i fremtiden? Kan tankene om fremtiden påvirke hvordan vi har det her og nå? Er dette bra eller ikke så bra?
 
   

[her kommer en innlesning av teksten]
Når du holder musen over de uthevede ordene i teksten, dukker det opp en forklaring!
DET GAMLE TESTAMENTE
  Kain og Abel
  Noahs ark
  Babels tårn
Du er her Esau og Jakob
 
Moses

 

Moses' barndom og oppvekst
  Gud taler til Moses
  De ti landeplager
Teksten med filosofiske spørsmål
Syv spørsmål til teksten
Sett sammen ordene til en setning 1-3

HVOR I GAMLE TESTAMENTET?

Historien om Esau og Jakob står å lese i 1. Mosebok, kpt. 25, vers 19-34 samt kpt. 27.

Jakob, som her er blitt en gammel mann, velsigner sin sønns, Josefs, sønner:

En tid etter kom de til Josef og sa: «Din far er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim. Det ble meldt til Jakob at Josef, hans sønn, var kommet til ham. Da gjorde Israel seg sterk og satte seg opp i sengen. Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaan. Han velsignet meg og sa til meg: «Jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en samling av stammer. Og jeg vil gi dine etterkommere dette landet til eie for alle tider.»

[...]

Da Israel fikk se sønnene til Josef, spurte han: «Hvem er det?» Josef svarte: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Da sa Jakob: «Kjære, kom hit til meg med dem, så jeg kan velsigne dem!»

1. Mosebok, kpt. 48, vers 1-4 samt 8-9.

(«Israel» er her et annet navn for «Jakob», jfr. 1. Mosebok, kpt. 32 vers 28: Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»)

© www.skoletorget.no