Italiensk har mange dialekter
Byen min, Pisa, er en gammel by med mange stolte tradisjoner.
Her ser dere unge menn som har kledd seg ut i gammeldags ridderrustning.
De er med på en tvekamp som arrangeres hvert år mellom innbyggerne
på de to sider av elven Arno som renner gjennom Pisa. Dette er
en av mange gamle tradisjoner som italienerne elsker.
Jeg snakker italiensk. Det er det språket som alle snakker
i hele Italia. Men vi har også mange forskjellige dialekter,
akkurat som i Norge. Det vil si at man snakker litt forskjellig
på forskjellige steder selv om man snakker samme språket.
For eksempel snakker man litt annerledes i Bergen enn i Tromsø,
selv om man snakker norsk begge steder.
Slik er det i Italia også. Ofte er det vanskelig for meg
å forstå hva folk fra andre deler av Italia sier.
Og på øya Sicilia snakker de en dialekt som jeg
ikke forstår noenting av!
Men de fleste sicilianere kan heldigvis også snakke og
skrive vanlig italiensk, dvs. slik vi snakker og skriver her
i Toscana. Det er nemlig slik vi skriver i Toscana som er det
offisielle skriftspråket i Italia. Det er dette språket
vi lærer på skolen og skriver i avisene. Dette må
alle i hele Italia lære seg. Jeg vet at i Norge har dere
to skriftspråk: bokmål og nynorsk. Her i Italia har
vi heldigvis bare ett.
Latinske språk
Her er jeg med noen av vennene mine fra Sicilia. Noen ganger
har jeg problemer med å skjønne hva de sier, men det gjør ikke
noe. Vi er gode venner likevel.
Italiensk er et latinsk språk. Det vil si at det kommer
fra et gammelt språk som heter latin. I dag er
det ingen som snakker latin lenger. Men vi må lære
det på skolen likevel, for å kunne lese alt det de
skrev før i tiden.
Når vi lærer latin, lærer vi også mer
om vårt eget språk idag. Og det finnes flere andre
latinske språk enn italiensk. Både fransk, portugisisk
og spansk er latinske språk. De ligner også litt
på italiensk. Derfor er det lett for meg å lære
disse språkene hvis jeg vil.