|
 |
Killebukken
Dikt av Bjørnstjerne Bjørnson
Tekst/illustrasjoner:
Ariane Schjelderup/Ariane Schjelderup, Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 16. mars 2004
I
diktet «Killebukken» skildrer Bjørnstjerne Bjørnson
(1832-1910) menneskets nytteforhold til småfeet: vi holder
dem for å spise dem og for å bruke skinnet deres. Men
samtidig fremhever han dyrenes skjønnhet og viser omtanke
for dem; diktet anerkjenner at livet kan være tungt også
for dyrene som ofte må bevege seg i ulendt terreng.
Killebukken
Av Bjørnstjerne Bjørnson
Killebukken, lammet mitt;
skjønt det ofte går tungt og stritt
opp etter slette
fjelle'
følg du vakkert din bjelle.
Killebukken, lammet mitt,
pass så dyktig på skinnet ditt;
mor vil ha det i fellen,
som hun syr seg om kvelden.
Killebukken, lammet mitt,
legg så dyktig på kjøttet ditt;
vet du ikke, Tuppen,
at mor vil ha det i suppen?

Ideer til filosofiske samtaler
- Barne- eller voksensang?
Hva synes du om denne sangen – tror du det er en barnesang
eller er det en sang for voksne? Hvordan kan vi vite om en sang
er for barn eller for voksne?
- Å være glad i dyr som skal slaktes
Killebukken skulle slaktes. Tror du det er like lett å
bli glad i dyrene våre når vi vet at de skal slaktes
og spises? Tror du bonden kan være glad i lammet på
samme måte som f.eks. et barn er glad i kaninen sin?
- Hvorfor skal dyr være forsiktige?
I sangen forteller vi lammet at det skal passe på så
det ikke skader seg, slik at det får godt kjøtt
og fin ull. Synes du det er andre grunner til at lammet bør
passe seg? Synes du det er noen grunner til at lammet ikke bør
passe seg?
- Å følge bjellen
I sangen forteller vi lammet at det skal følge bjellen
sin. Men hvorfor bør lammet følge bjellen:
– for å vite hvor det er hen?
– for å finne veien hjem?
– for at bonden skal vite hvor det er?
– for at ikke mennesker som går på tur skal
bli redde?
Og hva betyr det egentlig å følge en bjelle:
– å gå der hvor bjellen går?
– å høre på bjellen?
– å være lydig?
– at man alltid må bevege seg: man kan jo ikke følge
noe hvis man står stille?
Har lammet egentlig noe annet valg hvis det har bjellen festet
rundt halsen?
- Å leve som en sau
Det er et italiensk uttrykk som går slik: Meglio vivere
un giorno da leone che cent' anni da pecora. På norsk
blir dette: Det er bedre å leve en dag som løve
enn hundre år som sau. Uttrykket ble bl.a. brukt
av den italienske diktatoren Benito Mussolini under den 2. verdenskrig.
Men stemmer dette? Er det virkelig så ille å leve
som en sau at vi hadde foretrukket én dag som løve?
Hvilke negative egenskaper er det isåfall vi
knytter til det å være sau? Og hvilke positive
egenskaper knytter vi til det å være løve?
Tenk deg at du fikk følgende valg: i en hel dag skal
du få absolutt alt du ønsker deg og alt du overhodet
kan tenke på. Men når så denne dagen er over,
må du dø. Istedenfor en slik superdag, kunne du
velge å leve et helt vanlig liv i ca. 70 år. Hva
ville du valgt? Hvorfor?
 |
|
|
 |
|
|
 |

[her kommer en innlesning av teksten] |
Når du holder musen over de uthevede
ordene i teksten, dukker det opp en forklaring! |
|
RIM, REGLER, GÅTER,
VITSER OG SANGER |
 |
Killebukken |
Gåte om får
Visste du at et annet ord for sau er får?
Ordet får er dansk, mens sau er det
opprinnelige norske. Når du vet det, forstår du
kanskje denne gåten:
Spørsmål: «Får får får?»
Svar: «Nei, får får ikke får, får
får lam.» |
Mange dyr, mange navn!
Sauer og geiter kalles småfe. Men kuer og
okser kalles storfe. Ordet fe, og bufe
er en samlebetegnelse på husdyr – spesielt de
som hører til kvegfamilien.
Hos sauen kalles hunndyrene for søye, hanndyrene
kalles for vær og ungene kalles lam.
Hos geiten heter hunndyrene geit, hanndyrene bukk
og ungene kalles for killinger.

|
|
|