Hugin og Munin

Svart mot den blå himmelen, høyt over land og strand, flyr de to ravnene Hugin og Munin med vaktsomme blikk. De ser hver eneste bevegelse nede på jorden og de hører hver eneste lille lyd. Ingenting kan holdes skjult for Hugin og Munin.

Solen står snart høyt på himmelen. De to ravnene snur. De flyr opp og bort, helt til gudenes rike, Åsgard, og til den øverste gården i Åsgard: Valaskjalv.

Odin vil forstå verden

Der finner de sin herre, Odin, han som ofret det ene øyet sitt for å få drikke av visdommens brønn. Han ser utover verden og prøver å forstå alt som skjer.

Hugin og Munin setter seg på skuldrene hans. De forteller om alt de har sett og hørt. Odin lytter interessert, og ikke et ord går han glipp av.

Plutselig sukker han tungt og tar seg i siden. Konen hans Frigg kommer bekymret løpende til. Hun vet at det gjør vondt i det gamle såret fra den gang Odin stakk et spyd i seg selv og hang seg i det store treet Yggdrasil.

Odin i treet Yggdrasil

Han hadde vært så fortvilet den gangen. Fortvilet over alt det han ikke visste, alt det han ikke kunne, alt det som han ikke forsto. Hva vil det si å leve? Hva vil det si å dø? Hva vil det si å elske et annet menneske? Eller å elske seg selv?

Odin fant ikke svarene i seg selv. Han måtte bli større, han måtte gå ut. Han måtte besøke de døde.

I fortvilelsen stakk han spydet inn i siden på seg selv, kjente smerten, så blodet piple frem. Han klatret opp i selve verdenstreet, Yggdrasil. I ni døgn hang han der alene med seg selv i sin fortvilelse og smerte. Og mens han hang slik, halvt død og halvt levende, viste verdens hemmeligheter seg for ham, og Odin vendte tilbake til livet.

Odins kunnskap

En av hemmelighetene Odin hadde lært var kunsten å skrive, slik at alt det han forsto kunne risses inn i sten og være der for evig. Slik ble Odin guden for diktning, trolldom, kløkt og visdom. Odin kan gjøre seg om til hva som helst, han kan se inn i fremtiden og gå gjennom ild og sten. Hos Odin søker alle andre råd når de er i vanskeligheter.

Men nå trenger Odin selv trøst og råd, og han ser takknemlig opp på vakre Frigg. Den ene av de to ulvene hans, Gjeke, kommer og stryker seg langs Odins kne. Odin legger hånden sin på den varme og myke pelsen.

Den vise Kvasir

Hugin og Munin har dårlige nyheter. To slemme dverger, Fjaler og Galar, har drept den vise Kvasir. Gudene hadde laget Kvasir av sitt eget spytt, og gitt ham i gave til menneskene slik at visdommen alltid skulle være blant dem. Dvergene hadde drept Kvasir for å lage en drikk av blodet hans som var slik at alle som smakte på den ville bli diktere eller vismenn. På den måten kunne alle som ønsket det få del i visdommen, ikke bare Kvasir.

Men Odin ble fryktelig sint når han hørte at Kvasir var blitt drept. Han hadde slett ikke ment at alle mennesker skulle være like vise og kloke som Kvasir. Det hadde blitt rent for mye av det gode! Han måtte derfor straffe de to dvergene og få tak i drikken før alle hadde fått en smak av den.

Han reiser seg brått, tar med seg spydet sitt Gungne — spydet som var laget slik at det traff alt som Odin siktet på — og går avsted.

Hesten Sleipner

Ute i stallen finner han hesten sin Sleipner, som vrinsker glad når den ser ham. Sleipner har åtte ben, ikke fire som en vanlig hest. Ingen hest kan løpe like fort som Sleipner. Sleipner løper like godt i luften som på bakken, og kan løpe gjennom vann og fjell akkurat som den vil.

Nå saler Odin på ham og rir av gårde i full fart. Dvergene har all grunn til å være redde nå. Odin er den nemlig sterkeste, listigste og mektigste guden, så det lønner seg ikke å bli uvenn med ham.