Tekst/illustrasjoner:
Asbjørnsen og Moe
Filosofiske spørsmål:
Ariane Schjelderup
Sist oppdatert: 1. mai 2004

«Hver synes best om sine barn», eventyret om jegeren og myrsnipen, er et av våre kjente og kjære folkeeventyr, nedskrevet og utgitt av Asbjørnsen og Moe. Det er et kort og trist, men likevel vakkert eventyr. Det egner seg også godt som utgangspunkt for samtale om samspill mellom foreldre og barn – som er et tema i 5. klasse samfunnsfag. Det kan lønne seg å la elevene gjenfortelle hendelsesforløpet før dere går løs på den filosofiske samtalen.

n jeger gikk engang i skogen; og så møtte han myrsnipen. «Kjære vene, skyt ikke mine barn!» sa myrsnipen. – «Hvem er det som er dine barn da?» spurte jegeren. – «De vakreste barna som i skogen går, det er mine!» svarte snipen. – «Jeg får vel ikke skyte dem da,» sa jegeren.

Men da han kom tilbake, hadde han et helt knippe myrsnipeunger i hånden, som han hadde skutt. «Au, au! Hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» sa snipen. – «Var disse dine?» spurte jegeren – «jeg skjøt de styggeste jeg fant jeg.» – «Å ja, å ja!» svarte snipen, «vet du ikke, at hver synes best om sine barn?»

Hentet fra:
Eventyrbog for Børn. Norske folkeeventyr af P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe, utgit af Moltke Moe, Kjøbenhavn og Kristiania, Gyldendalske Boghandel Nordisk forlag, 1905.

Ideer til filosofiske samtaler

Gode beskrivelser (1)
Myrsnipen fortalte jegeren at hennes barn var «de vakreste barna som i skogen går.» Var dette en god beskrivelse av barna hennes? Hadde det vært lett for deg å vite hvilke som var myrsnipens barn ut fra denne beskrivelsen? Har du forslag til hvordan myrsnipen kunne beskrevet barna sine slik at jegeren var helt sikker på ikke å ta feil?
Gode beskrivelser (2)
Finnes det andre eksempler på at to beskriver samme person på helt forskjellig måte? Ville du f.eks. beskrive bestevennen din på en annen måte enn en som er sint på ham/henne? Ville foreldrene dine beskrive deg annerledes enn en som treffer deg på gaten? Er det mulig å fortelle noen nøyaktig hvordan et menneske eller et dyr ser ut? Hvis ikke, hvorfor?
Gode beskrivelser (3)
Det hadde kanskje vært bedre om myrsnipen hadde sagt til jegeren at hennes barn var de styggeste i skogen; han syntes jo at myrsnipeungene var stygge. Men hvis myrsnipen virkelig mente at barna hennes var så pene, hadde det jo vært løgn å si at de var stygge. Hadde det vært riktig å si stygge ting om barna sine for at jegeren skulle forstå hvilke barn som var hennes? Eller er det galt å si stygge ting om dem vi er glad i – uansett?
Foreldres oppfatning av barna sine
Dette eventyret heter «Hver synes best om sine barn». Det er dette myrsnipen sier til jegeren når hun skal forklare hvorfor hun sa at hennes barn var vakrest. Men er det alltid slik at foreldre synes at deres barn er penere enn andres barn? Hvorfor tror dere i tilfelle de synes det:

– fordi deres barn faktisk er penest?
– fordi de er glad i barna sine, og man synes alltid at de man er glad i er pene?
– fordi de føler at de har en plikt til å synes at deres barn er penest?
– de synes ikke alltid at barna deres er penest, det er bare noe de sier.

Er alle mennesker vi er glade i pene for oss? Eller omvendt: er det lettere for oss å være glad i mennesker vi synes er pene?
Barns oppfatning av sine foreldre
Myrsnipen syntes hennes barn var de vakreste og beste av alle. Men tror dere barna hennes syntes at hun var den vakreste og beste moren som fantes? Er det vanlig at barn synes at deres foreldre er vakre? Er det vanlig at barn synes at de har «de beste foreldrene i verden»? Går det an å være «best» selv om det er noen ting vi skulle ønske var annerledes?
Den perfekte forelder og det perfekte barn
Hvordan er den «perfekte» mor eller far? Hvordan tror du det «perfekte» barn ville være? Hvordan hadde det vært i verden om foreldre ikke syntes at deres barn var de beste og vakreste? Hvordan hadde det vært om de som er i samme familie ikke var glade i hverandre?
Å bytte barn/foreldre
Hadde det vært fristende å bytte foreldre hvis du finner noen «bedre»? Tror du foreldre kan ønske å bytte bort barna sine noen ganger? Selv om det var mulig å bytte bort foreldre/barn, hva er det som gjør at vi helst beholder de vi har?
Hvordan viser vi kjærlighet?
Hvordan kan du se at foreldrene dine er glade i deg? Hvordan viser du at du er glad i foreldrene dine? Viser du det på samme måte som når du viser at du er glad i en venn? Viser du det på samme måte som når du viser at du er glad i kjæledyret ditt (hvis du har et kjæledyr)?