Tekst:
Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20
dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen,
Aschehoug, Oslo 1985.
Illustrasjoner:
Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 8. februar 2004
En
mann gikk ut sammen med sønnen sin og kjøpte et
esel. De var glade og fornøyde begge to der de gikk og
trakk dyret med seg. Så kom en bonde ridende på hesten
sin og han ropte: «Dere er to dumminger! Tenk å gå
på bena! Ihvertfall kunne én av dere ri på
eselet!»
Sønnen sa: «Mannen har jo rett. Sett deg opp på
eselet du, far.» Jo, faren satte seg på eselet og
så ruslet de videre. Så kom en kone forbi. Hun ristet
på hodet og sa: «Du er ikke en snill far! Der sitter
du og rir og lar den svake lille sønnen din gå!»
Faren steg ned han og lot sønnen ri på eselet. To
gamle gubber kom forbi på veien og de sa til hverandre:
«Se på den unge friske fyren, han lar den gamle faren
sin gå der å traske!»
Vel, da satte faren seg opp på eselet bak sønnen.
Nå var de to på eselryggen. Deretter møtte
de en ung jente som så på dem og sa: «Fy for
en skam! Tenk å la det vesle dyret bære to store tunge
mannfolk. Hvis det hadde vært rettferdighet til, så
hadde dere to båret det stakkars dyret!»
Hva skulle de gjøre nå mon tro? Jo, de surret føttene
sammen på eselet og så stakk de en stang igjennom
og løftet eselet opp og bar det.
Hvor lenge de bar eselet og hvor lang vei de hadde å gå,
er det ingen som vet for ingen har skrevet det opp og fortalt
det.