|
|
Johan Herman Wessel
Om dikteren
Tekst/illustrasjoner:
Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/
Sist oppdatert: 15. november 2003
Johan
Herman Wessel ble født på gården Østre Jonsrud nær Vestby i Akershus
den 6. oktober 1742 og døde 29. desember 1785 i København. Faren var prest, og innførte poteten til bygda. Wessel gikk på Latinskolen i Oslo,
og som vanlig var på den tiden reiste han da han var ferdig
(1761) til København for å studere videre ved universitetet
der. Han studerte fransk og engelsk, men tok aldri noen eksamen.
Han foretrakk en bohemtilværelse hvor han levde fra hånd
til munn ved å undervise i språk, skrive avisartikler
og ta på seg andre tilfeldige skriveoppdrag. I 1772 var han
med å stifte den litterære klubben «Det Norske
Selskab».
Kærlighed uden Strømper
På dette tidspunkt hadde han allerede forfattet sitt livs
eneste større litterære arbeide, den klassiske parodien
Kærlighed uden Strømper. Den var opprinnelig
skrevet som en spøk, ment for opplesning i vennekretsen,
men vennene hans oppfordret ham til å få den trykket
og sendt til teateret, hvor den ble oppført samme år
med stor suksess. Den er blitt stående som en klassiker i
dansk litteratur (i Danmark regnes han som dansk ettersom han bodde
hele sitt voksne liv der). Det som særlig gjør stykket
komisk er misforholdet mellom formen og innholdet: formen er høyttravende
mens innholdet er helt vanvittig.
Diktsamlinger fra Det Norske Selskab
Det Norske Selskab utga ialt tre diktsamlinger, og Wessel
bidro her med flere dikt som hadde et mer alvorlig innhold, og som
var mer i samsvar med tidens stil (Oderne til Søvnen
og Nøisomhed i 1775, et lystspill, Lykken bedre
end Forstanden, skrevet året etter, og et satirisk drama,
Anno 7603 fra Wessels dødsår). Ingen av disse
er imidlertid av samme kvalitet som Wessels hovedverk, og utmerker
seg heller ikke i forhold til middelmådige verker av andre
diktere på denne tiden.
Komiske fortellinger
Men utover dette forfattet han i tillegg mange komiske fortellinger
som er blitt klassikere blant tidens dansk/norske litteratur. På
Wessels tid ble de hyppig brukt til opplesninger, og bidro til mye
almen lystighet. Blant disse diktene kan nevnes Smeden og Bageren,
Herremanden, Hundemordet, Gaffelen, Mosters
Pølser, Posthuset m.fl.
En lystig bohem
En av grunnene til at Wessel er blitt stående for ettertiden
er, foruten de få litterære perlene han har skrevet,
alle beretningene om hans forfatterpersonlighet. Han var vittig,
slagferdig og hadde et skarpt hode. Alle kjente til ham. Han deklamerte
gjerne selvskrevne tekster og var alltid rede for spøk og
moro. Han var en blanding av geni og bohem,
og han levde et temmelig utsvevende liv. Så ble han heller
ikke så gammel: han døde i København i 1785.
Mer om Det Norske Selskab
Rundt 1770 var det en ny giv blant danske diktere. Dikteren Johannes
Ewald (1743-81) hadde fornyet diktningen, og fått mange disipler.
De norske akademikerne «i eksil» hadde derfor behov
for å skape noe eget, et «norsk» motsvar. Mens
de unge Ewald-begeistrede danske akademikerne pleide å samles
på madame Nergaards kaffehus i Badstuestræde, begynte
derfor de norske akademikerne å søke sammen til «litterær
passiar» hos vintapper Juel i Sværtegade.
De stiftet en klubb og ga den navnet Det Norske Selskab.
Andre sentrale medlemmer var: dramatikerne J. Nordahl Bruun og N.K.
Bredal, Ove Gjerløw Meyer, Johan Vibe, filologen Søren
Monrad, filosofen Niels Treschow, juristen Jakob Edvard Colbjørnsen,
kritikeren Claus Fasting, dikteren P.H. Frimann og teologene Jonas
Rein og Jens Zetlitz.
Etter at Johan Herman Wessel vant stor popularitet med teateroppsetningen
av Kærlighed uden Strømper ble også klubben
populær. Også danske forfattere søkte seg til
klubben, og måtte snakke med norsk aksent (de norske forfatterne
skrev på dansk, men uttalte det på norsk). Samværet
var preget av lystige viser og vittig improvisasjon, man konkurerte
om å lage det beste vers over et oppgitt emne. Premien var
en bolle med punsj.
Mange av de opprinnelige medlemmene flyttet etterhvert tilbake til
Norge, og noen år senere ble det gjort forsøk på
å gjøre om klubben til et estetisk
akademi med årlige prisutdelinger for «poesi og veltalenhet»,
og man ga ut ialt tre diktsamlinger. Det kom imidlertid aldri noe
stort ut av dette. Du kan lese mer om Det Norske Selskab
på http://www.kalliope.org/.
Ideer til filosofiske samtaler
Kommer...
|
|
|