På denne siden presenterer vi
de vanligste fruktene som vi dyrker i Norge, og informasjon om
hvor hver enkelt frukt kommer fra, hvordan den dyrkes, egenskaper
osv. Bruk gjerne denne informasjonen i forbindelse med klasseromsaktiviteten
Lær om de forskjellige
fruktene – eller bruk den som utgangspunkt for din egen
presentasjon i klassen.
Eple
Menneskene
har spist epler i uminnelige tider. Man har f.eks. funnet rester
av et epletre på en boplass i Sveits som stammer fra ca.
6500 år f.Kr. Men de eplene var nok ikke like store og
saftige som de eplene vi dyrker idag, selv om de sikkert hadde
like mye vitamin C, som alle epler har mye av.
Det vokser også idag ville epletrær i Norge, disse
trærne får små sure frukter. De eplene vi imidlertid
kjenner best til, er de foredlede sortene. Det finnes veldig
mange sorter dyrkede epler, søte og sure, røde,
grønne og gule, og de modner til forskjellig tid: vi har
både sommer-, høst- og vinterepler. Vintereplene
høstes før de er helt modne, de modnes først
en stund etter at de er blitt plukket og må derfor lagres.
Epler er svært holdbare. Mens andre frukttyper må
konserveres for å holde seg, som f.eks. saft, hermetikk
eller syltetøy, kan epler holde seg helt frem til julen
– eller lengre – bare de oppbevares på et tørt,
mørkt og kjølig sted. Det var derfor vanlig i gamle
dager å lagre epler til bruk utover vinteren.
Kirsebær
Det
har vokst kirsebærtrær i Norge siden førhistorisk
tid, og det vokser fremdeles ville kirsebærtrær langs
kysten helt opp til Sogn. De har sure bær og kalles fuglekirsebær.
Det er disse trærne som er stamformen til alle de sortene
vi dyrker – både de sure og de søte. Vi vet
at man dyrket kirsebær allerede i den greske og romerske
oldtid.
Ekstra store og søte kirsebær kalles moreller.
Ordet morell kommer fra latin, og betyr «sortbrun».
Det kommer fra det samme ordet som «maurer», som
er navnet på en folkegruppe fra Nord-Afrika. Morellene
vokser på store trær – som er mye større
enn surkirsebærtrærne. Fuglene er veldig glad i moreller,
så om de ikke beskyttes med nett, blir de fort til fuglemat
(og du blir vekket tidlig om morgenen av alt bråket...).
Kirsebærtrær kan brukes til mer enn bare å
produsere frukt. Treverket er nemlig spesielt vakkert og hardt,
så det egner seg til å lage fine møbler av.
Plomme
Plommen
har vært dyrket siden oldtiden, men her i Norge har vi
bare dyrket den siden middelalderen. Man antar at den opprinnelig
kommer fra Vest-Asia, og den vokser fremdeles vilt bl.a. i det
nordlige Iran og Kaukasus. Tørkede plommer kalles svisker,
og kan brukes til kompott og grøt. Svisker brukes også
for å få fart på fordøyelsen om man
har treg mage...
Pære
Pæren
tilhører er en underslekt av eplet, og har vært
dyrket fra gammel tid. Pæretrær ble dyrket i Hellas
allerede 300 år f.Kr., og de vokser fremdeles vilt i Mellom-
og Syd-Europa.
Her i Norge må pæren dyrkes, og pæretrær
er mindre hårdføre enn de fleste eplesorter. Ifølge
den romerske forfatteren Plinius (som levde i det første
århundre etter Kristus) er pærer bra for magen om
de kokes med honning. Uansett om han har rett er det iallefall
godt og verdt et forsøk!
Rogn
Vi
regner vanligvis ikke rognebær med blant fruktene, men
rognebær er faktisk en frukt. Det vi kaller rognebær
er egentlig ikke bær, men bittesmå eplefrukter. De
kan spises, men de smaker temmelig surt. Som reven sa i fabelen:
«Høyt henger de, og sure er de». Rognebær
egner seg derfor best råvare for å lage gelé.