Det var engang en gutt som var i den alderen hvor han hele tiden stilte spørsmål. En dag moren hans sto og bakte, rant spørsmålene ut av ham som vanlig. Moren klarte ikke å svare like fort som spørsmålene kom, og gav ham tilslutt en oppgave. Hun ba ham om å finne et lite rødt hus. Men det var ikke et hvilket som helst hus; dette lille røde huset var rundt, det hadde ingen dører og vinduer, og inne i seg hadde det en stjerne.

Gutten sprang ut og bortover veien med åpne øyne, men han så ikke noe rødt hus. Nede i veien traff han på en bonde. Gutten spurte han om visste om et lite rødt hus, uten dører og vinduer, og med en stjerne i midten. «Det eneste røde huset jeg kjenner til er fjøset,» sa bonden. Men da gutten fikk se fjøset, så han at det riktignok var rødt, men det hadde jo både dører og vinduer. Nede ved elven traff han på en dame som foreslo at det kunne være hønsehuset hennes. Men dette hønsehuset var ikke engang rødt. Og slik fortsatte guttens reise. Til slutt endte han hos en bestemor på toppen av en ås.

Gutten spurte henne om hun kjente til et lite, rundt og rødt hus, uten dører og vinduer, og med en stjerne inne i seg. Hun nikket på hodet og ba ham sette seg under treet i hagen, og tenke hardt på det. Gutten så gjorde; han satte seg under treet, med ryggen lent opp mot stammen. Han så opp på frukten som hang der på treet. I det samme kom det en vind og slapp et eple rett ned i fanget på han. Han så på det. Det var rødt, det hadde ingen dører, og heller ingen vinduer. Han tok det med seg inn og ba bestemoren om å dele det i to. Det gjorde hun, og da kom det en stjerne til syne! Gutten sprang hjem til moren med det samme og hun la eplet i eplekaken som hun holdt på å bake.