Der kaninene bor, graver de ut huler i jorden hvor de kan ha det trygt og godt. Hulene har flere innganger, slik at kaninene kan flykte hvis det skulle komme et rovdyr inn i hulene deres.

Rosa er også flink til å grave huler. Hun har gravd flere i hagen, og ofte havner hun utenfor gjerdet. Det er ikke få ganger noen av naboene har kommet bærende på henne! Da blir alltid bestemor helt hysterisk, for hun tenker på alt som kunne ha hendt Rosa når hun var ute på egenhånd.

Kaninene er også veldig nøye med å gnage over alle røtter som vokser ned i hulene. For røtter er farlige, de kan de sette seg fast i. Rosa er flink til å gnage bort røtter i hulene sine. Hun er flink til å gnage bort ledninger inne i huset vårt også! Da blir Bestemor nesten enda mer hysterisk! Når Rosa gnager på ledninger, kan det nemlig bli brann. Det er ikke alltid at det som er bra på et sted, er like bra på et annet!

Dessuten er kaniner fryktelig flinke til å få kaninbarn. Allerede når kaninene er fire måneder kan de få barn, og de får gjerne fire til seks unger i hvert ungekull. Etter ca. en måned kan kaninmoren få enda et nytt kull. Dere kan selv regne ut hvor mange kaniner det blir i løpet av ett år!

Det blir faktisk så mange at det blir et stort problem mange steder, enda så søte kaninene er. For kaniner gnager på omtrent alt – det gjør iallefall Rosa! Og så liker de å spise korn, salat og gulrøtter slik som oss. Og så graver de huler overalt. Dere kan tenke dere bonden blir glad når han har hatt besøk av noen hundre kaniner i åkeren sin! Derfor kan kaniner være skadedyr, akkurat som mus og rotter, og mange steder prøver man å bli kvitt dem både ved å bruke gift og ved å jakte på dem.

Mange tror forresten at kaniner er gnagere, som f.eks. mus eller rotter, bare fordi de gnager på ting. Det er faktisk ikke sant. Kaniner er i slekt med harer, og kalles derfor haredyr. Det har Bestemor fortalt meg. Men harene graver ikke ganger i jorden, og de lever ikke sammen i store familier slik kaninene gjør. De er faktisk helt motsatt; de streifer rundt, helt alene, og legger seg til å sove under en busk. Det er derfor vi sier at «ingen vet hvor haren hopper».

Men jeg vet hvor Rosa hopper! Hun hopper bort til matskålen sin når hun er sulten, hun hopper til buret sitt når hun skal på do, hun hopper opp i sengen min når hun vil sove – og når jeg kommer hjem fra skolen kommer hun hoppende bort til meg!