Den røde og blå kappen

En fortelling om vennskap

Tekst/illustrasjoner:
Heidi Dahlsveen (www.dahlsveen.no)/Ariane Schjelderup
Filosofiske spørsmål:
Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 15. november 2003

Denne fortellingen er fra Kongo, men kunne ha vært fra et hvilket som helst land. For overalt finnes det gode venner, og de fleste gode venner vil før eller senere begynne å krangle. Men hvordan kan vi vite om vi er gode venner, og hvorfor krangler vi egentlig? Fortellingen kan også iscenesettes som rollespill. Så kan elevene prøve ut alternative løsninger på den prøve vennskapet blir satt på i fortellingen.

Takk til forteller Heidi Dahlsveen som har gitt oss denne historien. Besøk henne på www.dahlsveen.no

Det var engang to venner som hadde vokst opp sammen og lovet hverandre evig vennskap. Da de ble voksne, giftet de seg og de bygget hvert sitt hus rett ovenfor hverandre med kun en liten sti som skilte dem.

En dag kom det en luring fra landsbyen. Han hadde fått høre om dette unike vennskapet og bestemte seg for å sette det på prøve. Han kledde seg i en usedvanlig vakker kappe med to farger. Kappen var delt på midten; den var rød på høyre side og blå på venstre side. Ikledd denne vakre kappen vandret han av sted på den smale stien mellom de to vennenes hus. Begge vennene var ute og arbeidet på hver sin lille åker, rett ovenfor hverandre. Luringen plystret høyt der han gikk slik at de to vennene, på akkurat samme tid, måtte heve blikket fra arbeidet og se på ham som vandret mellom husene deres.

På slutten av dagen, da de avsluttet sitt arbeid, sa den ene vennen til den andre: «Var det ikke en vakker rød kappe den mannen bar i dag?» «Nei,» svarte hans venn; «det var en vakker blå kappe.» «Jeg så mannen helt klart der han gikk imellom oss», sa den første. «Hans kappe var rød». «Du tar feil», sa den andre; «jeg så den også helt tydelig. Den var blå!» «Jeg vet hva jeg så», insisterte den første; «kappen var rød!» «Du vet ingenting,» svarte den andre sint; «den var blå.» «Jaså», ropte den første, «så du syns jeg er dum! Jeg vet hva jeg så. Den var rød!»

De begynte å sloss, de sparket og slo hverandre, og rullet rundt på bakken mens de skrek. I det samme kom luringen tilbake. Han stilte seg rett foran de to mennene som slo og sparket hverandre, og som ropte: «Vårt vennskap er over.»

Luringen gikk rett mot dem, og viste frem sin vakre kappe. Han lo høyt av deres dumme krangel. De to vennene så hans kappe. De så hvordan den var delt på midten med en rød og en blå side. De to vennene sluttet å sloss og skrek mot mannen med kappen: «Vi har levd som brødre, side om side i hele våre liv. Det er din skyld at vi begynte å kjempe og sloss mot hverandre. Du startet en krig mellom oss.»

«Skyld ikke på meg», svarte luringen; «det var ikke jeg som fikk dere til å krangle. Dere har begge galt og begge rett. Ja, for dere sa begge sannheten. Dere krangler og sloss fordi dere kun så min kappe fra ett synspunkt.»

Ideer til filosofiske samtaler

---

1. Vennene i historien hadde vært venner hele livet; fra de var gutter til de ble voksne menn. Tror dere at dere kommer til å ha vennene deres så lenge? Hva er det som er fint med å være venn med noen lenge? Hvorfor slutter vi å være venner?
2. Hvordan kan vi vite om noen er vennen vår? Er det noe vi blir avtaler eller er det noe vi bare føler på oss? Kan vi være venn med noen som ikke vil være venn med oss? Må vi ha kjent hverandre lenge for å kunne være venner?
3. Hvordan oppfører venner seg mot hverandre? Er det noen ting venner ikke kan gjøre mot hverandre? Er vi ikke lenger venner dersom vi krangler? Eller er det nettopp vennene våre vi krangler mest med?
4. Luringen mente de kranglet fordi det ikke falt dem inn at begge kunne ha rett samtidig. Men hadde de nå det? Tok ikke egentlig begge feil: for det er jo ikke riktig å si at «kappen er blå» eller at «kappen er rød» når sannheten er at den er både blå og rød! Hva mener du er sannheten om kappen?
5. Hvem hadde skylden for at vennene i fortellingen begynte å krangle? Var det riktig av luringen å teste vennene – de hadde det jo så bra før han kom? Tror dere vennene lærte noe av dette? I tilfelle hva?