Ideer til filosofiske samtaler

1. Med mobiltelefon kan du «gå hvor du vil og likevel nås». Hva vil du si er fordelene med alltid å være tilgjengelig på telefon? Kan det også tenkes ulemper med en slik tilgjengelighet? Men hva vil det egentlig si å være «tilgjengelig»? Tenk deg at du befinner deg i de følgende situasjonene og bærer med deg en påskrudd mobiltelefon. Plutselig ringer den. I hvilke av tilfellene vil du si at du er tilgjengelig for den personen som ringer? I hvilke av tilfellene kommer det an på hvem som ringer om du er tilgjengelig eller ikke?
   
   – du sitter på toalettet
   – du er iferd med å kysse kjæresten din
   – du følger med på favorittserien din på TV
   – du sitter fordypet i en spennende bok
   – du kjører berg- og dalbane på tivoli
   – du har en alvorlig samtale med foreldrene dine
   – du har akkurat vunnet en million kroner
   – du har akkurat fått vite at en i familien er død
   
   Innebærer tilgjengelighet bare at man er istand til å snakke inn i mikrofonen på en telefon, eller kreves det også at vi er tilstede med bevisstheten vår? Men hva vil det si å være «tilstede med bevisstheten»? Går det an å være «tilstede» i en samtale når du:
   
   – samtidig tenker på noe helt annet?
   – unnlater å se personen du snakker med i øynene?
   – samtidig lukker øynene?
   – misliker sterkt den personen du snakker med?
   – føler deg meget knyttet til den personen du snakker med?
   – samtidig holder på med datamaskinen?
   – har det vondt inni deg?
2. Samtaler og meldinger sendes som vi hørte gjennom luften som radiobølger. Radiobølgene er usynlige, vi kan ikke høre dem, ikke ta på dem, ikke lukte eller smake på dem. Det må teknologi til for å lage radiobølgene og for at vi skal kunne oppfatte dem som meningsfulle lyder og/eller bilder. Vi kan altså ikke oppfange radiobølger med vårt menneskelige sanseapparat. Likevel er mye av vår moderne virkelighet basert på radiobølger (telefon og TV). Er det et problem at virkeligheten vår fjerner seg mer og mer fra vårt naturlige, fysiske opphav, at den blir mer og mer teknologisk? Eller er dette bare av det gode? Er det betenkelig av gapet mellom mennesket som «dyr» og mennesket som «teknologiskapende vesen» blir større og større?
3. Til å begynne med måtte man først snakke med en på sentralen for å bli viderekoblet til den man ønsket. En omvei som vi idag ville oppleve som tungvint, tidkrevende og kanskje også meningsløs. Men kan det også tenkes fordeler med det gamle systemet med sentralbord? Kunne det f.eks. vært hyggelig å snakke med en mann eller dame som hjalp deg med å finne den du ønsket å snakke med? Er det noen ganger bedre å snakke med et menneske enn å spare tid? Går det an å spare så mye tid at vi til slutt blir usikker på hva vi skal bruke tiden vår til?
4. Mobiltelefonen gir oss muligheten til å utveksle tekst (SMS) eller å snakke. Når synes du det passer best å snakke, og når er en tekstmelding å foretrekke? Finnes det ideer, tanker eller følelser som bare kan uttrykkes gjennom stemmen og omvendt, finnes det ideer, tanker eller følelser som bare kan uttrykkes i og gjennom skriften? Ville du foretrukket tekst eller tale i forhold til disse personene:
   
   – læreren din?
   – moren din?
   – faren din?
   – en i vennegjengen?
   – en som er interessert i å komme i kontakt med deg?
   – en som du er interessert i å komme i kontakt med?
   – en som er sint på deg?
   – en som du er sint på spørsmål?