Du er her: KRL Norsk Engelsk Matematikk Samfunnsfag Natur & miljø TverrfagligFilosofi i skolen Forsiden Forum E-postliste Kontakt Hjelp Om
8.-10. klasse Informasjonsteknologi og medier Mobil telekommunikasjon
 Informasjonsteknologi og medier
 

Mobil telekommunikasjon


Et lite stykke telehistorie

Tekst/illustrasjoner:
Torhild Skåtun, Norsk Telemuseum
Filosofiske spørsmål:
Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 8. februar 2004

Denne siden tar i korte trekk for seg utviklingen av mobil telekommunikasjon i Norge, fra 1960-tallet frem til idag. Det er Norsk Telemuseum i Oslo, ved pedagog Torhild Skåtun, som har stilt denne teksten til rådighet for Skoletorget og er den første i en rekke informative tekster fra Norsk Telemuseum på Skoletorget.


Mobil telekommunikasjon

Med mobiltelefon, personsøker og mobildata kan du gå hvor du vil og likevel nås. Samtaler og meldinger sendes gjennom luften som radiobølger. Signalene sendes ut og fanges opp av antenner. I mobiltelefonen er det innebygget en kombinert radiosender og -mottager mens i personsøkeren er det bare en radiomottager.

Slik har utviklingen vært

De første mobiltelefonene for bil var store og tunge. Denne er plassert i passasjersetet. Man måtte også snakke i mikrofon. Her var det ikke aktuelt å kjøre mens man snakket!

I 1966 kom det første mobiltelefonsystemet: radiotelefonen for bil. Systemet var manuelt, dvs. den som ringte måtte først få kontakt med en operatør som satte opp en forbindelse (se bildet under til venstre). Utstyret var tungt og gjerne fastmontert i bilen. De aller tidligste mobiltelefonsystemene var med andre ord ikke så veldig mobile... Man kunne dessuten bare ringe innenfor Norges grenser.

Slik så det ut på en mobilsentral i Oslo på 1970-tallet

NMT, Nordisk Mobiltelefon, kom i 1981 og ga god dekning samt at man nå også kunne ringe innen de nordiske landene. Fem år senere kom NMT 900 som utvidet kapasiteten i tettbygde strøk.

GSM, Global System for Mobile Communications, kom i 1993. Nå kunne man også ringe til noen andre land i Europa og også utenfor Europa. GSM er et digitalisert system. I motsetning til NMT, som sender analoge signaler til basestasjonen, gjør GSM telefonen om talesignalene til digitale signaler før de sendes. Dette ga muligheter for flere tjenester, f.eks. tekstmeldinger, og en jevnere og bedre lydkvalitet. I 1998 kom GSM 1800, med dette systemet økes kapasiteten i områder med stor mobiltrafikk. Med mobiltelefoner som automatisk velger mellom de ulike systemene har man nå nærmest full dekning og nok kapasitet i overskuelig framtid.

Meldingsformidling

Noen personsøkere som var i bruk på 80- og 90-tallet

Personsøkeren kom i 1984. Dette er en liten radiomottager som bare tar imot meldinger, telefonnummer eller en kort tekstbeskjed. Har du en GSM telefon kan den også brukes til mobil datakommunikasjon som faks, tekstmeldinger, e-post, filoverføring og tilgang til Internett.

Konkurranse om mobilkundene!

Fra 1993 fikk Telenor Mobil, som den gang het Televerket, en konkurrent ved at teleselskapet Netcom også fikk tilby mobil kommunikasjon i Norge. Oppløsningen av telemonopolet i Norge var i gang! Konkurransen førte til lavere priser og dermed at flere kjøpte seg mobiltelefon.


Ideer til filosofiske samtaler


  1. Med mobiltelefon kan du «gå hvor du vil og likevel nås». Hva vil du si er fordelene med alltid å være tilgjengelig på telefon? Kan det også tenkes ulemper med en slik tilgjengelighet? Men hva vil det egentlig si å være «tilgjengelig»? Tenk deg at du befinner deg i de følgende situasjonene og bærer med deg en påskrudd mobiltelefon. Plutselig ringer den. I hvilke av tilfellene vil du si at du er tilgjengelig for den personen som ringer? I hvilke av tilfellene kommer det an på hvem som ringer om du er tilgjengelig eller ikke?

    – du sitter på toalettet
    – du er iferd med å kysse kjæresten din
    – du følger med på favorittserien din på TV
    – du sitter fordypet i en spennende bok
    – du kjører berg- og dalbane på tivoli
    – du har en alvorlig samtale med foreldrene dine
    – du har akkurat vunnet en million kroner
    – du har akkurat fått vite at en i familien er død

    Innebærer tilgjengelighet bare at man er istand til å snakke inn i mikrofonen på en telefon, eller kreves det også at vi er tilstede med bevisstheten vår? Men hva vil det si å være «tilstede med bevisstheten»? Går det an å være «tilstede» i en samtale når du:

    – samtidig tenker på noe helt annet?
    – unnlater å se personen du snakker med i øynene?
    – samtidig lukker øynene?
    – misliker sterkt den personen du snakker med?
    – føler deg meget knyttet til den personen du snakker med?
    – samtidig holder på med datamaskinen?
    – har det vondt inni deg?
  2. Samtaler og meldinger sendes som vi hørte gjennom luften som radiobølger. Radiobølgene er usynlige, vi kan ikke høre dem, ikke ta på dem, ikke lukte eller smake på dem. Det må teknologi til for å lage radiobølgene og for at vi skal kunne oppfatte dem som meningsfulle lyder og/eller bilder. Vi kan altså ikke oppfange radiobølger med vårt menneskelige sanseapparat. Likevel er mye av vår moderne virkelighet basert på radiobølger (telefon og TV). Er det et problem at virkeligheten vår fjerner seg mer og mer fra vårt naturlige, fysiske opphav, at den blir mer og mer teknologisk? Eller er dette bare av det gode? Er det betenkelig av gapet mellom mennesket som «dyr» og mennesket som «teknologiskapende vesen» blir større og større?
  3. Til å begynne med måtte man først snakke med en på sentralen for å bli viderekoblet til den man ønsket. En omvei som vi idag ville oppleve som tungvint, tidkrevende og kanskje også meningsløs. Men kan det også tenkes fordeler med det gamle systemet med sentralbord? Kunne det f.eks. vært hyggelig å snakke med en mann eller dame som hjalp deg med å finne den du ønsket å snakke med? Er det noen ganger bedre å snakke med et menneske enn å spare tid? Går det an å spare så mye tid at vi til slutt blir usikker på hva vi skal bruke tiden vår til?
  4. Mobiltelefonen gir oss muligheten til å utveksle tekst (SMS) eller å snakke. Når synes du det passer best å snakke, og når er en tekstmelding å foretrekke? Finnes det ideer, tanker eller følelser som bare kan uttrykkes gjennom stemmen og omvendt, finnes det ideer, tanker eller følelser som bare kan uttrykkes i og gjennom skriften? Ville du foretrukket tekst eller tale i forhold til disse personene:

    – læreren din?
    – moren din?
    – faren din?
    – en i vennegjengen?
    – en som er interessert i å komme i kontakt med deg?
    – en som du er interessert i å komme i kontakt med?
    – en som er sint på deg?
    – en som du er sint på spørsmål?

 
   

[her kommer en innlesning av teksten]
Når du holder musen over de uthevede ordene i teksten, dukker det opp en forklaring!
INFORMASJONSTEKNOLOGI OG MEDIER
Mobil telekommunikasjon
  Ressurser
Teksten med filosofiske spørsmål
Spørsmål til teksten

Analog og digital

«Vanlige telefoner er analoge, dvs. de videreformidler lyd ved hjelp av millioner ladede karbonpartikler. De mer moderne ISDN-telefonene er digitale, akkurat som en PC, dvs. de baserer seg på små, diskrete signaler som gir budskap fra seg ved enten å være av eller på. De «gamle» armbåndsurene var analoge. En spent stålfjær drev urverket kontinuerlig framover. Digitalur drives av en mekanisme som teller vibrasjonene i et lite kvartskrystall.»

Les mer om analoge og digitale størrelser på matematikksiden «To måter å betrakte tall på»

© www.skoletorget.no