|
 |
Ordklasser
Adverb
Tekst og filosofiske spørsmål:
Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 8. februar 2004
Adverb forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Adverb er navnet på en rekke småord i språket
som forteller oss noe om andre ord eller om hele setninger. I setningen
Hun spiste langsomt er langsomt
adverbet som forteller oss noe om verbet i setningen (spiste). I
setningen Solen skinner alltid ved Middelhavet
er alltid adverbet som forteller oss noe nytt om
setningen Solen skinner ved Middelhavet. Vi får
vite, ikke bare at solen skinner ved Middelhavet, men også
når den gjør det, nemlig alltid (men
det er jo ikke dermed sagt at den gjør det i virkeligheten
da).
Når vi sier at adverbet forteller oss noe om andre ord, tenker
vi først og fremst på verb (ordklassen heter
jo tross alt adverb), men også adjektiver og
andre adverb. Her er noen eksempler:
Adverb som står til verb:
- Han hoppet langt — adverbet langt
står her til verbet hoppet
- Hun spiste fort — adverbet fort
står her til verbet spiste
- Hun danset annerledes — adverbet
annerledes står her til verbet danset
Adverb som står til adjektiver:
- Klærne var uhorvelig skitne —
adverbet uhorvelig står her til adjektivet
skitne
- Han var veldig trist — adverbet
veldig står her til adjektivet trist
- Han er ganske utholdende — adverbet
ganske står her til adjektivet utholdende
Adverb som står til andre adverb:
- Hun tenker rasende fort — adverbet
rasende står her til adverbet fort
- Hun sover utrolig trygt — adverbet
utrolig står her til adverbet trygt
- Han er usannsynlig høyt begavet
— adverbet usannsynlig står her til
adverbet høyt som igjen står til
adjektivet begavet
De fleste adverb er som du ser dannet av adjektiver. Mesteparten
av adverbene i eksemplene overfor stammer fra adjektiver. Vi sier
da at adjektivene blir brukt adverbialt. I setningen Hun
er trygg er trygg et adjektiv, mens i
setningen Hun sover trygt er adjektivet trygg
brukt adverbialt. Adjektivet trygg blir altså
forandret til adverbet trygt. Igjen ser vi at adverbet
tilfører noe nytt til betydningen av et annet ord: vi får
vite, ikke bare at hun sover, men også hvordan eller
på hvilken måte hun sover.
Gradbøyning
Alle adverb som er dannet fra adjektiver gradbøyes som et
adjektiv (dette gjelder også enkelte andre adverb som ikke
stammer fra et adjektiv). Her er noen eksempler på typisk
gradbøyning av adverb:
Positiv |
Komparativ |
Superlativ |
Tilsvarende adjektiv |
pent |
penere |
penest |
pen |
vondt |
verre |
verst |
vond |
langt |
lengre |
lengst |
lang |
lenge |
lenger |
lengst |
|
ille |
verre |
verst |
|
lite |
mindre |
minst |
liten |
mye |
mer |
mest |
|
godt |
bedre |
best |
god |
gjerne |
heller |
helst |
|
«Egentlige» adverb
Noen adverb bøyes aldri og de har heller ingen tilsvarende
adjektiver: nå, ute, her,
der, opp, ofte,
kanskje, hjemme, derfor,
ikke, aldri, likevel.
Her er noen eksempler på bruk av disse adverbene:
- Jeg forstår aldri hva han sier
- Kanskje kommer kongen
- Han mente ikke noe med det likevel
- Der sner det mye om vinteren
- Opera er ofte kjedelig
- Han var derfor klar over hva det gikk ut på
- Nå får det være nok!
- Han er stort sett hjemme
- Jeg tror ikke på noe av det
Preposisjoner som adverb
Alle preposisjoner kan brukes som adverb, f.eks. i,
til, fra, på,
over, om, ved,
for, etter osv. Her er noen eksempler:
- En kasse med leker i
- Han sprang over
- En hatt med blomster på
Inndeling i klasser
- Stedsadverb: her, der, hit, tilbake, ut, hvor,
hjemme
- Tidsadverb: da, nå, aldri, alltid, ofte,
når, sjelden, snart
- Måtesadverb: annerledes, bra, fort
- Gradsadverb: altfor, ganske, litt, nokså,
svært, veldig
- Nektingsadverb: ikke
- Sammenbindingsadverb: derfor, også, dessuten
- Modale adverb: sikkert, kanskje, nok, vel,
visstnok
- Spørreadverb: hvor, hvorfor, hvordan
- Relative adverb: hvor, der (han viste meg huset
hvor/der han bodde)
Hva skal vi med adverb?
Uten adverb ville språket blitt fattigere og mindre nyansert.
Adverb hjelper oss til å uttrykke oss tydeligere, de gjør
språket levende og vakkert. Men noen adverb har vært
så uheldige å bli moteord, f.eks. veldig
og liksom. Da gjør de ikke lenger språket
mer nyansert, men tvertimot mindre nyansert, særlig når
de brukes samtidig:
- CD'en er veldig bra liksom
- Det er liksom veldig kjedelig når det
ikke går så bra
- Det er veldig synd på henne liksom
- Det er på en måte veldig teit når
man liksom ikke har noen å være sammen
med
Et tegn på et høyt utviklet språk er det at
det inneholder mange adverb. Norsk inneholder mange adverb. Men
andre språk har har mange flere adverb (og adjektiver) enn
norsk, f.eks. fransk. La oss derfor bruke så mange som mulig
av de adverbene vi har tilgjengelige slik at vi ikke glemmer dem
— og uten å misbruke noen av dem.
Ideer til filosofiske samtaler
- Se på de følgende setningene:
a. «Filmen hadde dyktige skuespillere, spennende handling
og fin musikk.»
b. «Filmen hadde svært dyktige skuespillere, handlingen
var nokså spennende og musikken var sjeldent fin.»
Finner du noen adverb i disse setningene? Spiller det noen rolle
om vi bruker den ene eller den andre setningen? Er det viktig
at andre forstår akkurat hva vi mener eller er det ikke
så nøye bare vi selv vet hva vi mener?
- Skriv ned i et par setninger hva du synes om disse oppgavene
uten å bruke et eneste adverb. Hvordan ville språket
blitt uten adverb? Ville vi tenkt eller oppført oss annerledes
om det ikke fantes adverber i språket? Ville verden sett
annerledes ut for oss uten adverb?
- Hadde det vært fint om språket inneholdt færre
ord? Hva hadde den største fordelen med det vært?
Hvor mange av ordene i språket synes du vi kunne kutte
ut? Går det en grense for hvor mange ord vi kunne stryke?
Hvis ikke, mener du da at vi kunne klart oss uten språk
overhodet? Hadde mennesker vært mennesker uten språk?
|
|
|
 |
|