Ordklasser

Adverb

Tekst og filosofiske spørsmål:
Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 8. februar 2004

Adverb forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Adverb er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om andre ord eller om hele setninger. I setningen Hun spiste langsomt er langsomt adverbet som forteller oss noe om verbet i setningen (spiste). I setningen Solen skinner alltid ved Middelhavet er alltid adverbet som forteller oss noe nytt om setningen Solen skinner ved Middelhavet. Vi får vite, ikke bare at solen skinner ved Middelhavet, men også når den gjør det, nemlig alltid (men det er jo ikke dermed sagt at den gjør det i virkeligheten da).

Når vi sier at adverbet forteller oss noe om andre ord, tenker vi først og fremst på verb (ordklassen heter jo tross alt adverb), men også adjektiver og andre adverb. Her er noen eksempler:

Adverb som står til verb:

• Han hoppet langt — adverbet langt står her til verbet hoppet
• Hun spiste fort — adverbet fort står her til verbet spiste
• Hun danset annerledes — adverbet annerledes står her til verbet danset

Adverb som står til adjektiver:

• Klærne var uhorvelig skitne — adverbet uhorvelig står her til adjektivet skitne
• Han var veldig trist — adverbet veldig står her til adjektivet trist
• Han er ganske utholdende — adverbet ganske står her til adjektivet utholdende

Adverb som står til andre adverb:

• Hun tenker rasende fort — adverbet rasende står her til adverbet fort
• Hun sover utrolig trygt — adverbet utrolig står her til adverbet trygt
• Han er usannsynlig høyt begavet — adverbet usannsynlig står her til adverbet høyt som igjen står til adjektivet begavet

De fleste adverb er som du ser dannet av adjektiver. Mesteparten av adverbene i eksemplene overfor stammer fra adjektiver. Vi sier da at adjektivene blir brukt adverbialt. I setningen Hun er trygg er trygg et adjektiv, mens i setningen Hun sover trygt er adjektivet trygg brukt adverbialt. Adjektivet trygg blir altså forandret til adverbet trygt. Igjen ser vi at adverbet tilfører noe nytt til betydningen av et annet ord: vi får vite, ikke bare at hun sover, men også hvordan eller på hvilken måte hun sover.

Gradbøyning

Alle adverb som er dannet fra adjektiver gradbøyes som et adjektiv (dette gjelder også enkelte andre adverb som ikke stammer fra et adjektiv). Her er noen eksempler på typisk gradbøyning av adverb:

«Egentlige» adverb

Noen adverb bøyes aldri og de har heller ingen tilsvarende adjektiver: nå, ute, her, der, opp, ofte, kanskje, hjemme, derfor, ikke, aldri, likevel. Her er noen eksempler på bruk av disse adverbene:

• Jeg forstår aldri hva han sier
• Kanskje kommer kongen
• Han mente ikke noe med det likevel
• Der sner det mye om vinteren
• Opera er ofte kjedelig
• Han var derfor klar over hva det gikk ut på
• Nå får det være nok!
• Han er stort sett hjemme
• Jeg tror ikke på noe av det

Preposisjoner som adverb

Alle preposisjoner kan brukes som adverb, f.eks. i, til, fra, på, over, om, ved, for, etter osv. Her er noen eksempler:

• En kasse med leker i
• Han sprang over
• En hatt med blomster på

Inndeling i klasser

• Stedsadverb: her, der, hit, tilbake, ut, hvor, hjemme
• Tidsadverb: da, nå, aldri, alltid, ofte, når, sjelden, snart
• Måtesadverb: annerledes, bra, fort
• Gradsadverb: altfor, ganske, litt, nokså, svært, veldig
• Nektingsadverb: ikke
• Sammenbindingsadverb: derfor, også, dessuten
• Modale adverb: sikkert, kanskje, nok, vel, visstnok
• Spørreadverb: hvor, hvorfor, hvordan
• Relative adverb: hvor, der (han viste meg huset hvor/der han bodde)

Hva skal vi med adverb?

Uten adverb ville språket blitt fattigere og mindre nyansert. Adverb hjelper oss til å uttrykke oss tydeligere, de gjør språket levende og vakkert. Men noen adverb har vært så uheldige å bli moteord, f.eks. veldig og liksom. Da gjør de ikke lenger språket mer nyansert, men tvertimot mindre nyansert, særlig når de brukes samtidig:

• CD'en er veldig bra liksom
• Det er liksom veldig kjedelig når det ikke går så bra
• Det er veldig synd på henne liksom
• Det er på en måte veldig teit når man liksom ikke har noen å være sammen med

Et tegn på et høyt utviklet språk er det at det inneholder mange adverb. Norsk inneholder mange adverb. Men andre språk har har mange flere adverb (og adjektiver) enn norsk, f.eks. fransk. La oss derfor bruke så mange som mulig av de adverbene vi har tilgjengelige slik at vi ikke glemmer dem — og uten å misbruke noen av dem.

Ideer til filosofiske samtaler

---

1. Se på de følgende setningene:
   
   a. «Filmen hadde dyktige skuespillere, spennende handling og fin musikk.»
   b. «Filmen hadde svært dyktige skuespillere, handlingen var nokså spennende og musikken var sjeldent fin.»
   
   Finner du noen adverb i disse setningene? Spiller det noen rolle om vi bruker den ene eller den andre setningen? Er det viktig at andre forstår akkurat hva vi mener eller er det ikke så nøye bare vi selv vet hva vi mener?
2. Skriv ned i et par setninger hva du synes om disse oppgavene uten å bruke et eneste adverb. Hvordan ville språket blitt uten adverb? Ville vi tenkt eller oppført oss annerledes om det ikke fantes adverber i språket? Ville verden sett annerledes ut for oss uten adverb?
3. Hadde det vært fint om språket inneholdt færre ord? Hva hadde den største fordelen med det vært? Hvor mange av ordene i språket synes du vi kunne kutte ut? Går det en grense for hvor mange ord vi kunne stryke? Hvis ikke, mener du da at vi kunne klart oss uten språk overhodet? Hadde mennesker vært mennesker uten språk?