Tekst/illustrasjoner:
Sitert fra «Molbohistorier – gamle og nye», ved Oskar Braaten,
Aschehougs utvalgte for barn nr. 11, Oslo 1941
Filosofiske spørsmål:
Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 23. september 2004

Dette er en pussig liten historie om en gruppe molboer på vei til skogen for å hente et tre som de hadde kjøpt. Som man kan ane, går det ikke helt bra, og turen får både fatale og latterlige konsekvenser. Til historien har vi først laget noen problematiserende spørsmål, deretter et forslag til en allegorisk tolkning av historien. Forhåpentligvis vil både historien, spørsmålene og fortolkningen bidra til å sette fantasien igang i klassen! (Tidligere publisert på Barne- og ungdomsfilosofenes hjemmesider.)

Den hodeløse

Molboene har lang vei til skogs, og de må være oppe i god til når de skal hente ved. Tidlig en morgen kjørte en del av dem ut i skogen og skulle hente et tre de hadde kjøpt. Men på veien kom han som hadde kjørt først til å miste øksa si, og da de andre så det, trodde de han kastet den fra seg med vilje, og så slengte de øksene fra seg de også.

Da de nå stod ute i skogen, hadde de ingenting å hogge med, og de visste ikke sin arme råd, for de hadde ikke lyst til å reise tomreipes hjem heller. Da fant endelig en av dem på den utveien at de skulle trekke treet overende; men de hadde ikke noe tau med seg, og så måtte en av dem klatre opp i treet og legge halsen sin i kløfta mellom to greiner – og så skulle de andre dra’n i bena til treet knekket over.

Jo da, de drog og de drog, og til slutt ramlet de bakover alle sammen, og han de trakk i, fulgte med, men han hadde ikke noe hode på seg. Dette kunne de ikke begripe, de gikk rundt omkring og lette og lette, men nei, de fant ikke noe hode, for det satt igjen oppe i treet. Ja, så var det jo ikke mer å gjøre ved den tingen, de fikk se å komme seg hjem igjen.

Og så la de den hodeløse mannen opp i vogna og kjørte hjem til kona med’n og spurte om hun var sikker på at han hadde hatt hodet med seg da han drog ut om morgenen. – «Det kan jeg ikke mins nettopp nå!» sa kona; men så stod hun og tenkte seg litt om: «Jo visst hadde han hodet med seg!» sa hun. «Han åt jo kål med det i morres før han drog avgårde.»

Ideer til filosofiske samtaler

Hva motiverer min handling?
Når den forrerste molboen tilfeldigvis mister øksen sin, tror de andre at han bevisst kaster den fra seg. Og fordi én gjør det, så gjør alle de andre det også. Er dette en fornuftig eller ufornuftig måte å handle på?
- Finnes det gode grunner for alltid å gjøre slik som andre mennesker gjør?
- Finnes det gode grunner for aldri å gjøre slik som andre mennesker gjør?
- Hvilke grunner veier tyngst?
- Hva skulle alternativet være til å gjøre som alle de andre: å gjøre som en selv vil/burde ville, som en selv føler/burde føle, som en selv vet er riktig, som Gud vil?
- Er det mulig å ville noe, å føle noe og å vite noe helt uavhengig av vår oppfattelse av andre mennesker?
Hva er en god idé?
Ofte er vi forhindret fra å gjennomføre ting slik vi har planlagt dem. Da må vi ty til alternative løsninger á la molboenes bruk av stakkarens hode for å få ned treet. I nødsituasjoner er det altså om gjøre å ha gode idéer. Men hva kjennetegner egentlig en god idé?
- at det opprinnelige forsettet blir gjennomført uten risiko forbundet med gjennomføringen?
- at det opprinnelige forsettet ikke bare blir gjennomført uten for stor risiko, men også på en smartere og mer effektiv måte enn man først så for seg?
- at den løser problemer på en måte som ingen før har tenkt på?
- at den løser problemer som ingen før har tenkt på?
- at den løser problemer?
- at den får mennesker til å tro på idéen og engasjere seg i den?
Premisser for tankeslutninger
Molboene haler og drar så hodet til slutt løsner fra kroppen. De forsøker å finne hodet igjen, men mislykkes siden de tar det ene premisset for gitt at det må ha falt ned på bakken idet det løsnet fra kroppen. Det faller dem ikke inn at hodet kan ha blitt hengende igjen i treet. Kan du finne tankepremisset i de følgende eksemplene? Kan det tenkes at noen av disse premissene er feilaktige eller utilstrekkelige – eller at andre mulige premisser som kunne forklare hendelsene er utelatt?
- «Nå slåss de igjen! Jeg fatter ikke at noen kan synes det er så gøy å slåss.»
- «Hun spiste ikke opp frokosten sin idag heller. Nå er det slutt på godtespising om kveldene.»
- «Det er ingen som arbeider så flittig som henne. Hun har sikkert strenge foreldre.»
- «Sykkelen har vært istykker siden han lånte den. Det er helt sikkert siste gangen han får låne sykkelen min.»
- «Har du slått deg nå igjen! Hvor mange ganger har jeg sagt at du må være forsiktig?»
- «Han tror han blir tøffere av å gå uten lue.»
Absurde spørsmål
Molboene frakter den døde kroppen hjem til kona og spør om hun kan huske om mannen hadde med seg hodet da han gikk ut om morgenen. Hun må tenke seg om (!) før hun svarer: «Ja, han åt kål med det imorges.» Hva ville du gitt til svar dersom en kom opp til deg og stilte deg følgende spørsmål:
- «Hvorfor har du ikke noe navn, [ditt navn]?»
- «Hvis jeg gir deg hundre kroner, hvor mye skylder jeg deg da?»
- «Hvordan kan du være sikker på at du er våken?»
- «Tror du at du ville vært lykkelig hvis du faktisk ble lykkelig?»
- «Burde du ikke vanne blomstene snart, nå har det jo regnet i ukevis?»
- «Liker du meg, selv om jeg liker deg?»
Hva er det (eventuelt) som utgjør det absurde i disse spørsmålene? Kan noen av spørsmålene på en eller annen måte likevel forstås som fornuftige, morsomme, tankevekkende e.l.? Hvordan? Kan et svar som er fornuftig, tankevekkende eller morsomt være meningsfullt selv om spørsmålet som utløste det må sies å være meningsløst?

Den hodeløse

En kostelig molbohistorie

Den hodeløse

Ideer til filosofiske samtaler