Fakta om vann

Sist oppdatert: 28. mai 2004

Vannets varmekapasitet

Varmekapasitet er en substans' evne til å ta til seg varme uten å bli så mye varmere selv. Vann er blant de substanser i verden som har størst varmekapasitet.

Tenk deg én liter vann, en kilos gullklump og en kilos jernklump. Alle holder de temperaturen –273,15°C. Dette er det absolutte nullpunkt, den temperaturen der stoff ikke har noe varme i det hele tatt. Dersom nå de tre substansene ble varmet opp med like mye energi, ville gullet smeltet ved 1102°C. På dette tidspunkt ville isen ikke ha nådd høyere temperatur enn –184°C! Først når jernet til slutt hadde nådd 1299°C og begynt å smelte, ville isens temperatur endelig ha nådd 0°C og begynt å smelte.

Det går altså mye fortere å varme opp gull og jern enn is/vann.

Oppløsningsevne

Vann kan løse opp nesten enhver substans. Selv den hardeste sten kan litt etter litt løses opp av vann ettersom det regner ned og trekker inn i jorden. Vann kan løse opp all næring levende organismer tar til seg, og føre det gjennom fordøyelsessystemet til cellene som forbrenner den.

Overflatespenning

Overflatespenning er en substans' evne til å holde seg samlet og dra seg sammen. Vanns overflatespenning er ekstremt høy. En fallende vanndråpe viser hvor stor evne vannmolekyler har til å holde seg samlet.

Når det kommer damp på en vindusrute, tar det ikke lang tid før dampen samler seg til store dråper som renner nedover ruten. Står vinduet åpent, samler det seg i store dråper som klynger seg lenge til vinduskarmen før de drypper. Dråpen strekker seg heller enn å falle, og når den til slutt faller, holder alle molekylene seg samlet slik at dråpen får form av en rund ball. Vannmolekylene holder så godt fast ved hverandre at tyngre ting enn vannet kan ligge på vannets overflate uten å synke. Insekter kan gå på vannet. Vann kan også feste seg til andre substanser som stoff, glass eller jord.