Du er her: KRL Norsk Engelsk Matematikk Samfunnsfag Natur & miljø TverrfagligFilosofi i skolen Forsiden Forum E-postliste Kontakt Hjelp Om
5.-7. klasse Vann Forurensning av vann
 Vann
 

Forurensning av vann
[UTKAST 28. mai 2004]


Lettere sagt enn gjort å unngå forurensning

Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne Schjelderup
Sist oppdatert:

Forurensning av vann er et av de største forurensingsproblemer som vi har i verden i dag. Vann blir forurenset når det blir blandet med avføring fra mennesker og dyr, søppel, giftige kjemikalier fra industri, metaller eller olje. Både regnvann, elver, innsjøer, hav og grunnvann kan bli forurenset. Det er spesielt alvorlig når grunnvannet blir forurenset. Det er jo dette vannet som siden kommer ut i elver innsjøer og i havet. I følge verdens helseorganisasjon (WHO) dør ca. 5 millioner mennesker hvert år på grunn av forurenset vann.

Læreplanreferanse

Samfunnsfag, 8 kl.
- øve seg i å sjå samanhengar mellom natur og samfunn, utvikle innsikt i at menneska er avhengige av naturgrunnlaget og korleis menneska påverkar og endrar det. Gjere seg kjende med debatten om og få høve til å avklare eigne haldningar til desse spørsmåla


Næringskjeden i ferskvann

I alt vann er det oksygen. Oksygenet blir tilført gjennom kontakt med luft, og blir dessuten dannet av grønne planter i vannet gjennom fotosyntesen. Alt liv i vannet er avhengig av at det er nok oksygen i vannet.

Når vann ikke er sterkt forurenset, brytes avfall til nyttige og ufarlige substanser. Prosessen begynner ved at bakterier bruker oksygenet i vann til å bryte ned avfallstoffer. Denne prosessen frigjør nitrater, fosfater og andre næringsstoffer som alger og grønne vannplanter trenger for å leve.

Dyreplankton spiser algene og små fisk spiser dyreplankton. De små fiskene blir igjen spist av større fisk, fugler, dyr eller mennesker. Alle disse større dyrene produserer avfall, og til slutt dør de. Bakteriene bryter ned avfallet og døde kropper, de frigjør nitrater og fosfater, og hele prosessen begynner på nytt.

Forurensing av ferskvann

Slik kan vannet se ut fra luften når det er sterkt forurenset

Forurensing av vann forekommer når menneskene tilfører vannet så mye avfall at vannets naturlige nedbrytingssystem ikke fungerer lenger. Noen typer avfall, slik som olje og sure kjemikalier, forgifter planter og dyr i vannet. Annen type avfall, slik som rensemidler (f.eks. i såpe), kunstgjødsel og husdyrgjødsel, forurenser ved å tilføre algene i vannet for mye næring. Prosessen begynner med at store mengder næringsstoffer slippes ut i vannet. Dette fører til en voldsom algevekst. Ettersom det blir stadig fler alger, er det også stadig fler alger som dør. Bakteriene i vannet bruker veldig mye oksygen på å bryte ned disse. Derved blir det for lite oksygen i vannet, noe som fører til at planter og dyr dør.

Forurenset vann kan også inneholde farlige bakterier, kjemikalier eller andre ting som kan forårsake sykdom og død. Slikt vann må renses før det kan brukes til matlaging eller som drikkevann. Er vannet sterkt forurenset, må det også renses før det kan brukes til landbruk eller industri.

Forurensing av vann er et alvorlig problem i de fleste land. Derfor blir det etterhvert laget strengere og strengere lover for hva slags avfall, og hvor mye av det, som kan slippes ut i vannet. Det brukes enorme pengesummer på å rense vann fra bosetninger, landbruk og industri. Men forurensnigen fortsetter likevel.

Kloakk

Basseng i et renseanlegg

En vanlig norsk familie bruker nesten 200 liter vann hver dag. Det meste av dette vannet renner ut som kloakk i kloakksystemet etter at det har blitt brukt. Da er det fullt av såpe og skitt, lukter vondt og er fullt av skadelige bakterier, kjemikalier osv. I de fleste byer fjernes kloakkvannet gjennom rør som går under gatene og som ender i et renseanlegg før vannet blir luppet ut i elver, sjøer eller i havet. Et slikt system kalles et kloakksystem.

Noen steder renser man ikke kloakken før den slippes ut i naturen. Dette kan være fordi man ikke synes dette er viktig nok eller fordi man rett og slett ikke har nok penger til å bygge og drive et renseanlegg. Urenset kloakk som slippes ut i naturen er et alvorlig miljøproblem, spesielt i fattige land. Ikke alle byer har råd til å rense kloakken før den slippes ut i havet. Da slippes kloakken ofte urenset rett ut i elver, innsjøer og i havet.

Men også i den rike del av verden er det mange som f.eks. har septiktanker til husene sine, der kloakken bare blir filtrert, før den slippes urenset ut i naturen. Slik blir vannkildene lett forurenset. Derfor har vi streng lovgivning og reguleringer på hvor mye urenset kloakk vi kan slippe ut i naturen.

Kloakk som smittekilde

Kloakkvann og vann førurenset av møkk fra husdyr kan spre sykdommer som tyfus, kolera, dysenteri og andre farlige sykdommer. I områder med gode sanitære forhold blir kloakken som regel ført gjennom tykke rør under jorden til et renseanlegg, der den renses før den slippes ut i naturen. I renseanleggene fjernes faste ting som papir og avføring, og det tilføres klor slik at bakteriene dør. Men vannet inneholder som regel fremdeles kjemiske stoffer og mye næringsstoffer når det slippes ut.

Forurensing av drikkevann kan forekomme når kloakkvann siver over i drikkevann grunnet utette rør eller dårlig utbygd kloakksystem. For å forhindre spredningen av sykdommer er det vanlig å tilsette klor i drikkevannet. Men dette har man ikke råd til i mange fattige deler av verden. Det er derfor det er så mange som dør etter å ha drukket forurenset vann. Særlig barn har vanskelig for å overleve slike sykdommer, og i enkelte land og områder er det vanlig at barna dør før de er fem år.

Enkelte kjemikalier er det vanskelig å fjerne fra vannet, selv om man behandler det i renseannlegg. Derved kan man ikke hindre at man får dette i drikkevannet. Selv om vannet inneholder veldig lite av slike kjemikalier, frykter mange at dette på sikt kan føre til alvorlige helseproblemer.

Forurensing fra landbruk

Fra gårdsbruk kommer det som regel store utslipp av næringsstoffer. Mulige kilder er mange: husdyrgjødsel fra utette gjødsellagre, silosaft fra utette siloer, avløp fra melkerom (der melken blir samlet og behandlet), oljesøl og diesel fra traktor og maskiner, skyllevann fra våtluting av halm.

De viktigste forurensende stoffer fra gårdsbruk er nitrogen og fosfor. Disse stoffene er egentlig plantenæringsstoffer, men når det ikke finnes planter som kan nyttiggjøre seg disse, skylles de til nærmeste innsjø eller elv. Erosjon ved at den ubeskyttede jorden på jordene skylles vekk ved regnskyll, er også et stort problem. Slammen legger seg i vassdrag og kan føre til gjengroing og større flomfare. Dessuten tærer erosjonen bort næringsgrunnlaget ved at matjorden blir skylt bort.

I landbruket er det et problem at det er vanskelig å kontrollere hvor mye gjødsel, sprøytemidler og avføring fra husdyrene som siver ut i elver og bekker.

Forurensing fra industri

Akkurat som i landbruket kan det i industrien være vanskelig å kontrollere alle utslipp. Og i denne sektoren er det også et enda mer alvorlig problem: miljøkriminalitet. Innen industrien er det fremdeles mange som vil unngå de enorme kostnadene det innebærer å rense vannet som har vært brukt i industrien før det slippes ut.

Mange fabrikker slipper ut store mengder giftige kjemikalier i luft og i vann. I tillegg fører forbrenning av kull og olje til store utslipp av sulfur og nitrogen-oksider til luften. Dette fører til sur nedbør som samler seg i elver og innsjøer. Det har blitt funnet fisk med høy konsentrasjon av kvikksølv langt fra industriområder. Kvikksølvet ser ut til å først og fremst komme fra kullbaserte oppvarmingsanlegg, kommunale forbrenningsovner eller smelteanlegg.

En annen måte industrien kan forurense vannet på, er der vann brukes til kjøling. Store mengder vann brukes til å kjøle ned maskiner og produkter. Vannet blir da glovarmt, og føres så tilbake til elven eller innsjøen der det ble tatt fra. Det glovarme vannet dreper planter og dyr. Dette vannet har veldig lite oksygen, for når vannet blir varmt, mister det oksygen. Derved er det vanskelig for dyr og planter å overleve i dette vannet selv etter at det har blitt avkjølt. En slik form for forurensning av vann kalles termisk forurensning.

Forurensing fra bilveier

Også fra bilveier kommer mye forurensning ut i vannet. Bare tenk på hvor skitten sneen langs veiene blir om vinteren. Når denne sneen smelter, renner smeltevannet ned i bekker og elver og tar med seg asfaltstøv og eksos fra veiene. Når det ikke er sne, er det regnvannet som gjør denne jobben.


Ideer til filosofiske samtaler


  1. Betingelse for å ha ansvar
    Hva må til for å ha ansvar:
    • fysisk styrke?
    • høy sosial status?
    • kunnskaper?
    • selvstendighet?
    • viljestyrke?
    • penger?
    • kjærlighet?
    • selvkontroll?
    • gode venner?
    Hvis du ikke kan forandre på noe du opplever som urettferdig, har du da et ansvar for å gjøre det mulig for deg å forandre på det? Kan du ha ansvar for alt som du opplever som urettferdig eller galt, eller går det en grense for hva hver enkelt har ansvar for?
  2. Pulverisering av ansvar
    I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør ca. 5 millioner mennesker hvert år på grunn av forurenset drikkevann. Hele verdenssamfunnet kan sies å være ansvarlig for denne tragedien. Altså er det vanskelig å peke ut noen enkeltindivider eller en enkelt organisasjon som hovedansvarlig. Egentlig har de fleste av oss et ansvar her: som forurensende forbrukere, som politikere som ikke gjør nok for å bekjempe forurensning, som bønder som forurenser jorden osv. Er det slik med ansvar at det blir mindre av det jo fler som har det?
  3. Grensenytte
    Råtnende planter og dyr, samt avføring, tilfører vannet fosfater og nitrater. Dette gir næring til planter og alger. Avfall fra noen gir mat til andre. Men blir det for mye næring i vannet, tappes det for oksygen, og planter og dyr dør. Vannet blir forurenset.

    Finnes det ting som er gode og nyttige uansett hvor mye det er av dem, noe det mao. ikke kan bli for mye av? Og kan noe som er unyttig og/eller skadelig i en sammenheng være nyttig og gunstig i en annen sammenheng?
  4. Miljøkriminalitet
    Miljøkriminalitet regnes som en alvorlig forbrytelse i vårt samfunn. Hvorfor tror dere at dette tas så alvorlig? Er det en forbrytelse å slippe skittent vann ut i havet? Er det en forbrytelse å tisse i vannet? Hvor mye kan man forurense før man skal kalles en forbryter? Må man ha tjent penger på det? Må man ha gjort det flere ganger? Hva om man ikke vet at det ikke er lov, har man da begått en forbrytelse?
  5. Skinnet bedrar?
    Vann inneholder som regel mye oksygen. Når det varmes opp, mister det oksygenet, slik at når det blir kaldt igjen, er det termisk forurenset. Men vannet ser likt ut, det lukter det samme, og smaker sikkert også det samme. Hvordan kan vann være forurenset når det ser klart og friskt ut? Kjenner dere til andre ting som ser friskt og godt ut uten at det er det?
 
   

[her kommer en innlesning av teksten]
Når du holder musen over de uthevede ordene i teksten, dukker det opp en forklaring!
VANN
  Vannet som former vår klode
  H2O — livets formel
  Is, vann og damp
  Vannets kretsløp
  Vann og liv
  Bruk av vann
Forurensning
  Oljeutslipp
  Avsalting
  Rensing av drikkevann
  Vanndistribusjon
  Vannkraft
  Vannmangel
  Innsjøer
Mias erfaringer med vann i forskjellige former...
  Etter vinterferien (3. kl.)
Ressurser
  Videre lesning
  Fakta om vann
Teksten med filosofiske spørsmål
© www.skoletorget.no