Vanndistribusjon
[UTKAST 28. mai 2004]

h2

Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne Schjelderup
Sist oppdatert:

Gjennom historien har mennesket gjort mange forsøk på å øke tilgangen på rent vann. De har ofret til regnguder, danset regndanser, de har sprøytet kjemikaler opp i luften for å få skyene til å gi slipp på vannet. De har forsøkt å gjøre sjøvann om til ferskvann. Men ofte er ikke problemet at det ikke er nok vann, men at menneskene ikke er flinke nok til å ta vare på og distribuere det vannet som er.

Læreplanreferanse

Natur- og miljøfag, 7 kl.
- sjå på enkle prinsipp for transport og reinsing av drikkevatn og avløpsvatn, før og no

Lett å ta vannet for gitt

Ikke alltid er det like lett å få tak i drikkevannet. Her er det noen som forsøker å få liv i en gammel vannpumpe...

Når du slår på springen tar du det for gitt at det skal fosse ut rent og klart vann. Du tar det også for gitt at stedet der du bor har tilstrekkelig med vann for industri og landbruk, for å slukke branner og for å vaske gatene.

Men det er ikke slik at det regner like mye alltid og overalt, slik at det alltid er nok rent vann i et område. Vannet kan også være forurenset slik at det ikke kan brukes. Dessuten skal det litt av et system til for å frakte vann til alle hus i et område. Oppgaven med å skaffe nok rent vann til innbyggerne i et område er enorm, og utfordringene er store.

Vannkilder

Når du skal ha vann til innbyggerne i et område, må du finne et sted å tappe vannet fra, en vannkilde. Dette er som regel elver og sjøer eller grunnvannet under bakken. Vannkilden må være en kilde med mye vann, og vann som er så rent som overhodet mulig. Men ikke alltid kan man være sikker på at det vil være nok vann i en slik kilde. Perioder med mye regn avløser perioder med lite regn, og dette skifter fra år til år og fra sted til sted.

Områder som henter sitt vann fra innsjøer, har i innsjøen et naturlig vannreservoar. I perioder med mye regn fylles innsjøen opp slik at det blir nok vann også i tørre perioder.

Men de fleste områder som får sitt vann fra elver, henter det fra små elver, rett og slett fordi de fleste elver er små. Vannstanden i en elv kan variere mye fra periode til periode og fra år til år. I en tørr periode kan det bli for lite vann i elven til å dekke byens behov. Da kan det bli vannmangel.

Mange steder tapper man mer vann fra vannkilde enn det som siver inn. Det vil si at det hele tiden blir mindre vann å ta av. Ofte vil dette problemet før eller siden måtte føre til en vannkrise. Tapping av vannressursene er blant verdens virkelig alvorlige miljøproblemer.

Beplantning for å sikre jevn vanntilførsel

Vanntilførselen til en by kan bli jevnere ved å plante vegetasjon i området. Trær og andre planter spiller en viktig rolle i vannets naturlige syklus. De åpner porer i jorden slik at vannet kan trenge ned og etterhvert bli en del av grunnvannet. Derved hindres regnvann i å renne bort med en gang det treffer jorden. Siden renner dette vannet ut i elver og innsjøer, og bidrar til å øke områdets vannressurser. Vegetasjon minsker faren for flom og at god jord blir skylt vekk gjennom erosjon.

Demninger

Mange steder bygger man demninger for å lage et kunstig vannreservoar for et område, eller for å sikre mot flom. Ved å stenge av en elv slik at det bare slipper litt vann gjennom, kan man lage store kunstige innsjøer. Vannet i disse kan brukes dersom det skulle oppstå vannmangel i området. Mange steder er dette helt nødvendig for å sikre jevn tilførsel av vann til et område.

Men ofte er slike demninger en trussel mot natur og miljø. En kunstig demning forandrer elveløpet og gjør at det renner mye mindre vann i elven enn tidligere. Dette kan føre til at fisk, frosk eller andre dyr som er avhengig av hvordan elven renner dør ut på dette stedet.

En demning legger også et stort område under vann. De dyrene som holdt til i dette området risikerer å drukne når området oversvømmes. De som overlever må flykte, og det er ikke sikkert at de kan overleve der de kommer.

Mest tragisk er nok dette likevel for de menneskene som bor i områder som blir oversvømmet. I rike land får disse ofte så mye penger i kompensasjon, at de kan kjøpe seg et nytt hjem. Men i fattige land er ikke alltid dette tilfelle. Det er mange historier om fattige mennesker som har mistet gård og grunn og endt opp i slummen i nærmeste storby.

Vanndistribusjon

Vanntårn

Etter at vannet er pumpet fra vannkilden og gjennom et renseanlegg, pumpes det inn i områdets vannrør. Dette er svære jernrør som går under gatene i byen, eller under jordene på landet. Fra disse rørene går det mindre rør inn i smågater og til slutt tynne rør opp i alle hus. For å pumpe vannet rundt i disse rørene trengs det et enormt trykk.

Det hender at en by har brukt så mye av sitt vannreservoar at det ikke er nok trykk igjen til å pumpe vannet rundt i rørene. Da drypper det bare noen dråper fra kranene når du åpner den, og det blir vannmangel i deler av byen.

Steder der dette kan bli et problem, er det vanlig å pumpe vannet inn i høye vannlagertanker for å holde oppe vanntrykket. Når vannet fra disse tankene slippes ut, trekker gravitasjonen vannet nedover, og vannet får derved det trykket som er nødvendig for å presse det rundt i rørene.

Kloakkvann

Gedigent vannrør som ligger oppå bakken

Det meste av det vannet vi bruker ender opp som kloakkvann. Kloakk lukter vondt og er fullt av skadelige bakterier, kjemikalier osv. I de fleste byer fjernes kloakkvannet gjennom rør som går under gatene og som ender i et renseanlegg før vannet blir luppet ut i elver, sjøer eller i havet. Et slikt system kalles et kloakksystem

Noen steder renser man ikke kloakken før den slippes ut i naturen. Dette kan være fordi man ikke synes dette er viktig nok eller fordi man rett og slett ikke har nok penger til å bygge og drive et renseanlegg. Urenset kloakk som slippes ut i naturen er et alvorlig miljøproblem, spesielt i fattige land. Svært mange mennesker dør hver dag fordi de har badet i, eller drukket av, vann som er forurenset av kloakk.

Ideer til filosofiske samtaler

---

1. spørsnmål spørsnmål spørsnmål spørsnmål spørsnmål spørsnmål spørsnmål
2. spørsnmål spørsnmål spørsnmål spørsnmål spørsnmål spørsnmål spørsnmål