Hva bruker vi vann til?
[UTKAST 28. mai 2004]

Vann til husholdning, landbruk og industri

Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt
Sist oppdatert:

Vår moderne livsstil krever mye vann. Vi vasker, koker maten vår, dusjer og trekker ned i do. Det er likevel ikke husholdningene som er hovedkonsumentene av vann i vårt moderne samfunn. Til landbruk og industri brukes enorme mengder vann. Mangel på rent vann er et av de største hindre for utvikling av jordbruk og industri mange steder på jorden i dag.

Mulige læreplanreferanser

Samfunnsfag 8 kl.
«øve seg i å sjå samanhengar mellom natur og samfunn, utvikle innsikt i at menneska er avhengige av naturgrunnlaget og korleis menneska påverkar og endrar det. Gjere seg kjende med debatten om og få høve til å avklare eigne haldningar til desse spørsmåla»

Samfunnsfag 9 kl.
«utvikle kjennskap til korleis menneska nyttar naturgrunnlaget til å skaffe seg mat, energi og andre varer. Bli kjende med ulike typar produksjon og øve seg i å bruke inndelinga i dei tre hovudtypane av næringar: primær-, sekundær- og tertiærnæring og korleis dei er endra over tid»

Vann til husholdningen

Man har regnet ut at et menneske kan klare seg godt med 10 liter vann pr. dag til å drikke, lage mat, vaske opp, vaske seg, vaske tøy osv. I vårt moderne samfunn bruker imidlertid hver person i gjennomsnitt 200 liter hver dag på dette (tallet varierer i forskjellige statistikker). Derfor trenger vi mye mere vann nå enn før.

Hver gang du trekker ned på do, spyler du ned 26 liter vann. Når du bader i badekaret, bruker du mellom 76 og 114 liter vann, og tar du en dusj, spyler du vekk 19 liter vann i minuttet. Setter du på vaskemaskinen, bruker du 57 liter vann, og for en klesvask går det med 152 liter vann!

Mange steder i verden er det ikke nok vann til at menneskene kan leve i slik luksus. Millioner av hus i Asia, Afrika og Syd-Amerika har ikke innlagt vann. Menneskene må da hente vann i brønner, elver eller bekker. Mange steder i Afrika må f.eks. landsbyens unge jenter gå tre timer frem og tre timer tilbake, altså seks timer, for å hente vann til familien sin. Dette er like lenge som du er på skolen!

Vann til landbruk

Gammeldags brannpumpe i USA

Det meste av det vi dyrker krever stor tilførsel av vann. For å dyrke nok hvete til å kunne bake et brød, kreves det f.eks. 435 liter vann. Stort sett dyrker vi jorden i områder der det er rikelig med regn. Men for å få nok mat til verdens økende befolkning, må vi også dyrke opp jorden i områder med lite vann. Derfor er det nødvendig med vanningssystemer.

Ved kunstig vanning bruker man av et områdes vannreserver. Kommer det hele tiden like mye vann til disse reservene som det som brukes, er ikke dette noe problem. Men mange steder brukes det mer av stedets vannreserver enn det som kommer til. Dette vil før eller siden kunne få katastrofale følger.

Mangel på vann er den største begrensing når det gjelder å dyrke nok mat i et område. Hadde det vært nok vann overalt ville det knapt vært mangel på mat noen steder (unntatt i områder der krig og andre ekstreme situasjoner gjør det umulig å dyrke jorden og fordele maten).

Vann til industri

I industrien brukes vann til mye. Vann brukes bl.a. til å vaske frukt og grønnsaker for de fryses, tørkes eller hermetiseres. Vann brukes som råmateriale for leskedrikker, boksemat og andre produkter. Vann brukes i kjølesystemer for å holde maten frisk.

Generelt i industrien brukes mest vann på renhold og kjølesystemer. For eksempel brukes vann til å kjøle ned varme gasser når olje foredles til plastikk og for å kjøle ned glødende stål i stålindusrien. Det trengs f.eks. 144 000 liter vann for å kunne produsere ett tonn stål eller ett tonn papir. I USA står industrien for 48% av det totale vannforbruk.

Det meste av dette vannet kan ledes tilbake til elver og innsjøer etter at det har vært i bruk. Problemet er bare at det da ofte er forurenset, eller at det inneholder så lite oksygen at dyr og planter ikke kan leve i det. (Det siste gjelder vann som har blitt brukt til kjøling. Når vannet varmes opp til ekstremt høye temperaturer tappes det for oksygen.)

Elektrisitet

Vann brukes også til å produsere elektrisitet. Kull eller bensin brukes for å varme opp vann til damp. Denne kan føres gjennom turbiner og sette dem i bevegelse. Slik kan man produsere elektrisitet.

Vannkraftverk bruker kraften i vann som faller til å lage elektrisitet. Dette kalles for hydroelektrisitet. I land som Brasil og Norge der det er mye vann og høye fjell, kan det meste av elektrisiteten produseres (lages) på denne måten.

Transport

Kanaler gjør det lettere for skip å komme seg frem

Vann har alltid vært brukt til transport. Siden tidenes morgen har menneskene transportert ting over havet og langs elvene. Hver dag krysser tusener av lasteskip verdens hav, eller glir opp og ned langs verdens elver.

Et steds beliggenhet i forhold til hav og elever kan ha avgjørende betydning for stedets vekst og fremgang. På kartet ser dere at de fleste større byer i verden enten befinner seg langs kysten eller ved en elv. Ledende nasjoner slik som Storbritannia, USA og Japan har alle lange kystlinjer.

Ideer til filosofiske samtaler

---

1. Fordeling av fellesgoder
   Ved kunstig vanning i et område med vannmangel tappes områdets vannreservoar. Dette vil på lang sikt gå ut over alle. På kort sikt går den økonomiske gevinsten til bonden som vanner. Bør et land alltid sørge for rettferdig fordeling av fellesgoder som vann, fisk, jord? Er det noen ting som er viktigere å forvalte til det beste for fellesskapet enn andre? Hvilke ting?
2. Når kan forurensning tillates?
   Industrien forurenser naturen ved å slippe ut forurenset eller oksygenfattig vann. Når kan dette forsvares? Når folk i området trenger produktene som produseres? Når bedriften sysselsetter svært mange som bor i området? Når bedriften tjener mye/lite penger?
3. Det usynliges kraft
   Vanndamp kan som regel ikke sees og er nærmest vektløs. Likevel har den nok kraft i seg til å drive store maskiner. Hvordan kan en gass, eller luft, ha nok kraft til å bevege store og tunge maskiner? Kan dette sammenlignes med ordets og tankens kraft i forhold til muskelkraft?