Filosofiske samtaler kan ta utgangspunkt i nær sagt hva det skal være: en påstand, et kunstverk, et dikt, en avisreportasje, en pussig kommentar, en naturobservasjon – eller en av tekstene på Skoletorget.
Det beste er om du kan dele klassen slik at det ikke blir fler enn 8-12 deltagere i én samtalegruppe. Blir det flere enn dette, kan det bli vanskelig å holde styr på samtalen og det er mange som ikke kommer til orde. Blir det færre, mister elevene den sosiale treningen som ligger i det å legge frem tanker i en større gruppe. Det er også å foretrekke om gruppen kan sitte i sirkel eller hestesko.
Om samtalen tar utgangspunkt i en tekst, bør du begynne med å lese opp teksten. La gjerne elevene lese en setning eller ett avsnitt hver seg. For å forsikre deg om at alle har fått med seg innholdet, ber du elevene gjenfortelle handlingen i teksten. Kanskje var det noen ord de ikke forsto eller kanskje var tankegangen for vanskelig? Var det noe som var «rart» i teksten? Noe som var morsomt? Noe annet de reagerte på?
Underveis kan du gjerne ta en håndsopprekning over hvilke temaer elevene
synes er mest spennende å snakke videre om på bakgrunn av det
de nettopp har lest. Men hvis det viser seg at elevene ønsker å
samtale om noe annet enn det du har forberedt (og noe annet enn det vi har
skrevet om i de filosofiske spørsmålene på sidene), bør
de absolutt få lov til det. I den filosofiske samtalen forsøker
vi som samtaleledere alltid å møte våre samtalepartnere
der de er.