I en
filosofisk samtale hjelper du elevene til å forløse tanker
og innsikter hos hverandre. Ideelt sett fungerer du som en sannhetssøkende
Sokrates (se bildet) som, til tross for alle dine kunnskaper og all din
livserfaring, er ydmyk og lyttende i forhold til elevene og deres ulike
bidrag.
Så tror du kanskje at i en filosofisk samtale så snakker vi om de gamle filosofers tanker og skrifter. Det er ikke tilfelle! I en filosofisk samtale forsøker vi i stedet å sette ord på hvilke tanker vi selv bærer på, og undersøker i fellesskap hvilke grunner vi har for å tenke slik vi gjør.
En filosofisk samtale stiller derfor nye krav både til lærer
og elev idet samtalen forutsetter en tillit til fellesskapets vurderingsevne.
På den ene side må derfor provoserende tanker og påstander
kunne fremmes uten at læreren straks griper inn som sensurinstans. På
den annen side forventer vi av elevene at de begrunner sine synspunkter og
er villig til å gå i dialog om dem.