Du er her: KRL Norsk Engelsk Matematikk Samfunnsfag Natur & miljø Tverrfaglig • Filosofiske samtaler • Forsiden Forum E-postliste Kontakt Hjelp Om
5.-7. klasse Vann Is, vann og damp Vannets krystallinske egenskaper
 Is, vann og damp
 

Vannets formende egenskaper

Sist oppdatert: 11. november 2003

Vann og form

Vann er ikke bare flytende, det har også formende egenskaper, dvs. vannet skaper bestemte strukturer i naturen:

  • rennende vann danner spiralformede mønstre, og om det er kaldt, blir spiralene til istapper
  • stillestående vann kan ha småbølger som forplanter seg bortover vannflaten
  • vannet kan danne virvler og malstrømmer
  • vannet kan danne stående bølger som det f.eks. går an å surfe inni

Vannets forskjellige former går igjen i naturen og former den. Og siden mennesket er en del av naturen, former vannet oss også.

Test vannet med Schwenks dråpemetode

Den tyske vannforskeren Theodor Schwenk fant ut at vann hentet fra forskjellige kilder har forskjellig indre struktur, og han kunne se hvordan forskjellige forurensningskilder nedover f.eks. et elveløp påvirker vannets struktur.

Schwenk utviklet en egen dråpemetode for å vise vannets struktur: man lar dråper av destillert vann falle ned i en vannprøve, og ser på det i mikroskop. Vannprøven bør være blandet med glyserin for å få dempet bevegelsene i vannet. Kan dere se en forskjell i strukturen mellom vannet fra springen og f.eks. vannet fra en sølepytt ved hjelp av denne metoden?

Vannets krystallinske struktur

Vannets forskjellige former i naturen kan skyldes at vannet har en krystallinsk molekylær struktur. Ved vanlige temperaturer er vannmolekylene ordnet i et sammenhengende mønster som delvis har krystallinske egenskaper. Vi kan si at det flytende vannet «husker» de krystallinske formene det hadde som is, f.eks. som et snekrystall.

Denne indre krystallinske strukturen blir mer ustabil når temperaturen kommer opp i 35-40°C og går i oppløsning når temperaturen stiger over 40°C. Overgangen mellom krystallstruktur og vann som væske foregår altså innenfor normal kroppstemperatur hos mennesker og varmblodige dyr.

Dette er neppe tilfeldig. Vann er en forutsetning for livet slik vi kjenner det, og vannets egenskaper er av grunnleggende betydning for levende organismer. Det er antageligvis vannets krystallinske egenskaper som gjør vann så egnet for mange kjemiske reaksjoner som inngår i livsfunksjonene.

Vannets krystallinske struktur kan også forklare mange egenskaper ved vann som vi tidligere har manglet vitenskapelige forklaringer på, f.eks. hvorfor vann er tyngst når det har en temperatur på 4°C, og ikke blir tyngre jo kaldere det blir — slik regelen er for andre stoffer.

Vannet påvirkes utenfra

Vann reagerer ikke alltid slik vi forventer. Det fryser ikke alltid nøyaktig ved 0°C, det renner ikke alltid like fort ned en renne selv om ingenting er forandret fra sist du helte det ned den samme rennen. Slike forhold har det tidligere vært vanskelig å forklare. Men den italienske forskeren Giorgio Piccardi har langt på vei gitt en forklaring på vannets lunefullhet.

Han fant ut at det måtte være krefter utenfor vannet som gjorde at vannet forandret egenskaper. Han oppdaget at svake elektromagnetiske felt påvirket vannmolekylenes krystallinske struktur. Piccardi mente slike felt kunne skyldes virkninger fra solen, månen og planetene, slik at vannet endret seg etter hvordan planetene stod i forhold til jorden og hverandre. Slike elektromagnetiske felt kan også skapes av jordiske fenomener som torden og andre værforhold, eller de kan skyldes radiosendere og andre menneskeskapte kilder til elektromagnetiske bølger.

Kilde

Vilhelm Schjelderup: «Nytt lys på medisinen», Cappelen Forlag, Drammen 1989.


Ideer til filosofiske samtaler

  1. Vann spiller også inn i dannelsen av levende organismer. Alt liv blir jo til i vann. Bare tenk på hvordan et menneskefoster lever og utvikler seg omgitt av fostervann! Kanskje er vannet selve livets element, og kanskje blir vi alle formet av vannet?
 
© www.skoletorget.no