Bede Griffiths

En engelsk munk i India

Tekst og illustrasjoner:
Harald Schjelderup
Filosofiske spørsmål:
Harald Schjelderup
Sist oppdatert: 2. februar 2004

Hva skjer når kristendommen møter andre religioner i andre kulturer? Her skal vi først se litt på kristendommen og dens bakgrunn. Deretter skal vi oppleve et møte mellom kristendom og hinduisme gjennom den engelske kristne munken Bede Griffiths som har levd som munk i India siden 1950-tallet.

Religionen endrer seg med kulturen

Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden skifter kanskje religionen litt karakter: først og fremst i det ytre, men kanskje også litt i det indre. I buddhismen ser vi for eksempel store forskjeller i Tibet, Thailand, Vietnam og Japan: noen steder ytrer tradisjonen seg i overdådige templer, fargerike ritualer og feiringer, eller et rikt hierarki av guder, demoner, buddhaer, bodhisattvaer, og mye annet. Andre steder er det enkelheten og stillheten som står i sentrum. Noe av dette skyldes kanskje forskjellig lynne — selv på samme sted kan det oppstå forskjellige tradisjoner innen samme religion — mens annet kanskje kommer av at buddhismen har tatt til seg trekk fra kulturen på stedet den kom.

Kristendommens utbredelse

Kristendommen bredte seg også ut til ulike kulturer. Jesus var jøde, og levde i et jødisk samfunn. Men med Paulus, bredte Jesu budskap seg ut over det jødiske samfunn, og ble noe mer enn en jødisk religion. Paulus var romersk statsborger, og gjennom hans forkynnelse etablerte det seg kristne menigheter på flere steder i det romerske riket, og etterhvert vokste kristendommen til å bli den dominerende religion i Romerriket. Her møtte kristendommen den romerske kultur og statsdannelse, og den gamle greske kultur og filosofi. Så om Jesu forkynnelse vokste frem fra den jødiske kulturs jord, og hans Gud var Israels Gud, så stammer mye av det vi idag forbinder med kristendommen fra den greske og romerske kultur.

Det er denne «gresk-romerske» kristendom vi kjenner best i Norge i dag. Det er derfor lett å glemme de kristne kirker som ikke har et slikt preg, men ble til i møtet med andre tradisjoner, som for eksempel den assyriske eller den koptiske kirke. Men hvilken form kunne kristendommen ha tatt om de tidligste menigheter kom i kontakt med helt andre kulturer — hva om en tidlig kristen menighet for eksempel hadde slått seg ned i India?

Bede Griffiths

To franske benediktiner-munker reiste på 1930-tallet til India for å opprette et kloster, for å praktisere og spre sin kristne tro. De oppdaget imidlertid at det var flere ting ved hinduismen som stod svært nær deres egen tro, og for å kunne komme i samtale med kulturen de var kommet til, satte de seg inn i indisk filosofi og religion, for bedre å kunne formidle Jesu budskap. For, mente de, kristendommen tilhører alle mennesker, og er ikke mer europeisk enn indisk, og slik kristendommen talte med europeiske vendinger i Europa, burde den kunne tale indisk i India. Fader Bede Griffiths, en engelsk benediktiner-munk som med tiden tok over ledelsen av klosteret, eller ashram'en som det etterhvert ble kalt, sier:

«Vi forsøker å tenke over vår kristne tro på ny innen rammen av indisk filosofi, særlig Vedanta. Du forstår, Vedanta er et av de fremste filosofiske systemer i verden, en av de tre eller fire mest betydningsfulle, og vår katolske teologi er basert på den guddommelige åpenbaring og Bibelen tolket i lys av Platon og Aristoteles — og videre i lys av moderne europeiske filosofer. Og det er vel og bra så langt det rekker, men det er svært vestlig, og vi har dette enorme skattkammer av orientalsk visdom i Vedanta-filosofien, og også i Mahayana Buddhisme, og vi føler at Kirkens kall i dag er å forsøke å uttrykke det kristne mysterium ikke kun i den greske filosofis språkdrakt, men i språkene som gis i Vedanta og Mahayana Buddhisme. Og dette er nå i ferd må å finne sted: sakte oppdager vi hvordan vi kan bruke disse begrepene Sat-Chid-Ananda — navnet på guddommen her — eller denne termen Purusha, «den kosmiske person», som passer utmerket på Kristus, og termen Shakti, den guddommelige energi.

Så det finnes alle disse forskjellige begrepene som kan benyttes for å bringe frem kjernen i det kristne budskap. Du forstår — du uttrykker den kristne tro i et nytt språk, og vinner underveis nye innsikter inn i den.»

Ideer til filosofiske samtaler

---

1. Tror du noe går tapt når noe uttrykkes i et nytt språk: er det for eksempel ting du kan si på norsk som ikke lar seg si like bra på andre språk?
2. Tror du at man forstår ting bedre hvis man kan uttrykke det på flere språk, eller på flere måter?
3. Og tror du at en som kan mange språk også blir flinkere til å snakke sitt eget språk?
4. Gjelder dette også for religiøst «språk»?
5. Er kristendommen mer europeisk enn indisk, eller kunne Jesus like godt ha talt i India på en måte som indere forstod?
6. Synes du man i India kunne lage kristne kirker som ser ut som indiske templer, eller bør de se ut som kirkene i Norge eller Europa? Og hva med i Norge?
7. Tror du andre religioner, som Buddhismen, Islam eller Hinduismen kunne uttrykkes «på norsk»? Tror du de i så fall ville miste noe underveis?
8. Er det viktig for en religion hvilken form den har?